Reimanngården

Henrik Johan Ibsens bosted og arbeidsplass fra 1844 til 1847.

Reimanngården er antakelig bygget omkring 1700, men på grunn av at Grimstad Bys panteregister først begynte i 1812, er nøyaktig datering vanskelig å fastsette. Reder/kaptein Christian Helmer eide huset til 1790, da hans svigersønn overtok huset og bodde der til 1838. Hans datter Bothilde Kathrine arvet deretter gården, men allerede samme år døde hun, og huset ble solgt til apoteker Jens Aarup Reimann fra Larvik. Reimann innredet den første stuen til apotek med apotekerinteriør som siden ble flyttet til det som i dag er Ibsen-museet hvor det fortsatt kan sees. Fra 1841 til - 45 tjente apoteket også som posthus.

Huset måler nå totalt 9 x 10m. En bratt loftstrapp er den originale oppgangen til 2. etasje, mens en ny trapp er satt opp av sikkerhetsmessige grunner. Alle innvendige dører er originale og verdt et studium i seg selv - med vakre lister og profilering. Tak- og fotlister er originale fra ca slutten av 1700-tallet. Gulvbordene er også delvis originale og delvis fra et 1860-talls hus. Veggene er trukket med seilduk direkte på tømmer. Fargene på listene er den samme som første strøk funnet ved avskrapning. De rosemalte bjelkene er fra et 1650-tallshus i byen, og plassert med fylkeskonservatorens godkjennelse. Ovnene er gaver til Reimanngården; en tidlig Froland Jernverks-ovn, ovnene i Ibsens soverom er fra Nes Jernverk, og i stuen oppe en stor ovn med Frederik IVs portrett, datert 1711. Den utvendige kledningen på huset er fornyet med samme profilering som tidligere. 4 originale kledningsbord står på vestsiden. Utvendig vindusbelistning manglet, så det er brukt lister fra et 1860-tallshus.

I november 1843 ankom Henrik Ibsen Grimstad, ikke fullt 16 år gammel, med seilskipet "Lykkens prøve" fra barndomsbyen Skien. Ibsen ble ansatt som lærling hos apoteker Reimann. Her ble han innlosjert i 2. etasje, og delte rom med apotekerens sønner. Rommet var gjennomgangsrom for apotekeren og hans kone, som sov i værelset innom, og Ibsen måtte gå gjennom pikeværelset for å komme ned trappen til apoteket. Hos Reimann ble Ibsen behandlet som et familiemedlem. Han sov, arbeidet og fikk sine måltider sammen med familien.

Ibsen var en flink og pliktoppfyllende lærling, og apotekeren overlot mye av arbeidet til ham. Ibsen ønsket å ta artium, og hadde med seg skolebøker, men det ble dessverre liten tid til lesing. Han hadde også malersaker med. Det fortelles at Reimanngården var fylt av Ibsens malerier og tegninger. I Skien hadde han fatt undervisning i malerkunst av maler Mand.

I fritiden, som, det var lite av, dro Ibsen opp på Vardeheia for å male. Da det var snø om vinteren, rant han på kjelke med barn og ungdom i Vestregate. Diktet "Resignasjon" er det eneste diktet en vet Ibsen skrev mens han arbeidet for Reimann. Det gjenspeiler kanskje dikterens sinnstilstand på denne tiden?

I 1847 kunne ikke apoteker Reimann oppfylle sine forpliktelser som apoteker lengre, og bevilgningen ble overdratt til apoteker Lars Nielsen, som flyttet hele apotekinteriøret til 0stregate 13 - det som i dag er Henrik Ibsens gate 14, Ibsen-museet. Ibsen fulgte med på flyttelasset, nå som apotekersvenn. Der ble Ibsens første drama "Catilina" til. Vennen hans fra Grismtad, Ole Carelius Schulerud , hjalp ham å få det utgitt under pseudonymet Brynjolf Bjarme i 1850. I april samme år forlot Ibsen Grimstad, for å begynne på Heltberg Studentfabrik i Kristiania.

Senere skiftet Reimanngården eiere atskillige ganger, men minnet om at Henrik Ibsen bodde og arbeidet i huset fra 1844 - 1847, ble holdt i hevd. I 1907 ble minneplaten over døren satt opp under stor festivitas. I 1956 hadde eieren av Reimanngården behov for tomten til et større kontorbygg, og huset ble revet. Imidlertid ble tømmeret merket og nummerert, korrekte tegninger ble laget, og Grimstad kommune fikk det i gave for oppbevaring og senere oppføring. I 1969 søkte "Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum" om å få de ledige tomten i Vestregate hvor Reimanngården nå står, for å gjenreise dette verdifulle Ibsen-minnet.

Reimanngården benyttes i dag av Grimstad Kunstforening som kunstgalleri.