Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen
Museer i Grimstad Åpningstider og billetter Kontakt oss    

Rødbeter og andre røtter

Hvem skulle trodd at rødbeter er i familie med spinat og ikke med kålrot og sellerirot? Kålrot og sellerirot hører pussig nok også til hver sin plantefamilie, men det har ingen praktisk betydning, for vi vil jo bare bruke de flotte rotfruktene våre til deilige måltider.

Et fat med våre viktigste rotfrukter.

La oss bli bedre kjent med den vakre rødbeten.

Rødbeten er en av våre mange kjente og kjære rotfrukter, og her er listen lang: jordskokk, pastinakk, sellerirot, gulrot, persillerot, kålrot, knutekål, nepe, potet og søtpotet.

Det er ingen klar definisjon på rotfrukter. Det er røtter som har en viss størrelse og som brukes til mat. Noen av rotfruktene har røtter helt skjult under jorden, noen er delvis oppe og noen ligger nesten helt oppå jorden,  

Rødbeten stammer fra Sør-Europa. Det var bladene som først ble brukt til mat, enten rå eller kokt. De inneholder også litt oxalsyre, akkurat som spinat og rabarbra.

Rødbeten inneholder mange mineraler og et rødlilla fargestoff. Fargen kan variere litt etter sorten og hvor langt nord den er dyrket. Fargestoffet som blir utvunnet, har E-nummer 162 og brukes til å farge rødbetesalat, iskrem og bakervarer. Rødbeten kommer i mange fasonger, runde, ovale og avlange.

Rødbeten er den mest fargesterke, med polka-nepene som en god nummer to.

Rødbeten er en tradisjonsrik rotfrukt med sentral plass i det nordiske kjøkkenet.

Rødbeten holder seg lenge når den ligger kaldt, og burde få en enda større plass i vårt kosthold. Den kan syltes, bakes, kokes, moses og juices. Kokt er de en delikatesse sammen med nypoteter, salt og en klatt meierismør.

Sylta rødbeter er den vanligste måten vi er vant til å spise rødbeter på, men flere har etter hvert fått øynene opp for denne delikatessen som kan brukes på flere måter. Mange oppskrifter har rødbeten som en viktig ingrediens.

Det er ikke så vanlig å spise rødbeten rå, men prøv å finstrimle den og bland inn nøtter. Hell over dressing av balsamicoeddik, honning og olivenolje.

En av mine døtres middagsfavoritter da de var barn, kalte vi for «Rosa middag». Karbonadedeig ble smuldrestekt, krydret og tilsatt finstrimlet rå rødbeter. Noen skjeer rømme utrørt i litt vann ble blandet inn i gryten som fikk koke 15 minutter. Middagen ble servert med kokte poteter.

Rødbeten må kokes med skallet på for å beholde fargen. Bladene skjæres av litt over bladfestet og rotspissen får beholde noen centimeters lengde. Roten skrubbes rein og kokes eller bakes i ovnen.

Ti forskjellige rotfrukter kuttet opp og klar til å settes inn i ovnen.

Roten til alt godt

Rotfruktene våre er anvendelige, de dukker opp i alle slags retter, og de passer veldig bra sammen. Prøv å fylle en ildfast form med oppkutta rotfrukter, salt, krydder og en skvett olje. Der er noe av det enkleste og beste, og smaker fantastisk både varmt og kaldt. Dekk fatet med folie og la det stå i 1-2 timer på 180 gr. Det er vanskelig å si noen eksakt steketid, det avhenger av størrelsen og om man foretrekker bitene myke eller med litt tyggemotstand. Lag en stor porsjon, den holder seg 3-4 dager i kjøleskapet. Rotfruktfatet kan serveres som tilbehør eller som hovedrett. Bland biter av halloumi-ost eller fetaost med grønnsakene og server varmt med brød.

Det finnes hundrevis av oppskrifter på nettet og i kokebøkene. Om ikke rødbeter allerede er din yndlingsrett, så prøv en gang for smakens skyld.

Norsk Hagebruksmuseum er det en utstilling om konservesindustrien i Grimstad. Grimstad konservesfabrikk så dagens lys i 1923 som et andelslag styrt av bøndene i Grimstad. På folkemunne heter fabrikken fortsatt Konserves og ble først bygget på Salveshaug i Lillesandsveien. Fabrikken flyttet i 1978 til Bergemoen og heter nå Smaken av Grimstad. Konserves har i alle år tatt imot rødbeter fra bøndene i distriktet og solgt glass med syltede rødbeter til hele Norge.

Teksten er skrevet av Vivian Stølen, stedsansvarlig for Norsk Hagebruksmuseum.

 

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!

Du kan lese flere hagebruksrelaterte artikler HER.