I 1833 ble Norges første tradisjonssamling utgitt. Den heter Norske Sagn: samlede og udgivne af Andreas Faye. Faye var på reiser i Norge og samlet da bl.a. sagn, men er vårt område representert i boka?
I 1833 ble Norges første tradisjonssamling utgitt. Den heter Norske Sagn: samlede og udgivne af Andreas Faye. Faye var på reiser i Norge og samlet da bl.a. sagn, men er vårt område representert i boka?
Joda! Faye var lærer ved Arendals Middelskole fram til 1833. Deretter tok han over kallet som sogneprest i Holt. Faye var godt kjent med muntlig tradisjon i Nedenes Amt.
Faye gjør i boka rede for tradisjonen om nøkken. I Rore skal en nøkk ha holdt til, kalt Roretrollet. Den har ikke så mye til felles med Theodor Kittelsens forestilling om nøkken i dette kjente bildet.
Faye skriver:
«I det af bratte Fjelde indsluttede og for Kastevinde meget udsatte Rorevand i Nedenæs [Amt] opholder sig ogsaa et Trold, der kaldes Roretroldet. Det viser sig under mangfoldige Skikkelser, …
… snart som en Hest, snart som en Høelæs [høylass], snart som en stor Orm, snart som en mængde Mennesker. Næsten alle Omkringboende vide at fortælle, saavel om Troldet, som om de Folk, der have seet det. Om vinteren, naar Isen der ligger paa det stærkeste, kan man paa en eneste Nat se en lang bred Vaag med sønderbrudte Isstykker i, der alt er en Virkning av Rore-Troldet.»
Det er et vanlig motiv i tradisjonen at nøkken har omskapt seg til hest. Nøkken lever i innlandsvann, tjern og elver, og vil dra med seg mennesker ned i dypet. Ifølge tradisjonen mente folk at særlig barn var utsatt for nøkken. Dette viser også Th. Kittelsens bilde.
En del av fortellingene i tradisjonen sier at nøkken måtte ha ett offer i året. Om nøkken viser seg, skal dette være tolket som et tegn på at noen vil drukne. Mange sagnvarianter forteller om barn og voksne som redder seg fra nøkken. Da har de som oftest kalt nøkken ved navn.
Tradisjonen om nøkken er av kunstnere og forfattere ofte blandet sammen med skikkelser som fossegrimen og kvernknurren. Dette er vetter med andre kvaliteter i den folkelige tradisjonen. Det er i fagkretser forsøkt å lage en forbindelse mellom nøkken og den norrøne havguden Æge/Ægir. Å finne urformen til forestillinger om nøkken blir nok likevel vanskelig å bestemme sikkert.
Folk omkring Rore har nok hørt om Roretrollet i muntlig tradisjon lenge etter at Faye kom med sin tørre skriftlige gjengivelse i bokform. Elvebåten Glitne transporterte fyringsved fra Froland til teglverket i Kroken. Denne lille dampbåten ble bestilt i 1869. På folkemunne gikk den under navnet Roretrollet.
Litteratur:
Aanby, Anne Tone: Fjære bygdebok: Krogen krets. [Fjære], [1998].
Bø, Olav: Trollmakter og godvette: Overnaturlege vesen i norsk folketru. Oslo, 1987.
Faye; Andreas: Norske Sagn. Arendal, 1833.
Kvideland, Reimund og Henning K. Sehmsdorf (eds.): Scandinavian Folk Belief and Legend. Oslo, 1998.
Teksten er skrevet av Olav Haugsevje, koordinator for minneinnsamling og muntlig samtidsdokumentasjon i Aust-Agder museum og arkiv.
Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med ulike artikler til våre abonnenter.
Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!
