Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen
Museer i Grimstad Åpningstider og billetter Kontakt oss    

Telegramstil

Å fatte seg i korthet i en SMS skulle være en velkjent øvelse, men da telegrafen kom betalte man per ord. Telegramstilen oppstod, men hva kjennetegner egentlig denne stilen? I dette lille stykket kan du se noen eksempler.

I utstillingen «…har hvite seil oss bragt» på Sjøfartsmuseet i Aust-Agder, står følgende tekst om utvikling av telegrafen:

1858: Første telegram over Atlanteren. Kabelen mellom Europa og Amerika var et av datidens tekniske underverker. Snart kom det kabler mellom alle verdensdeler. Meldinger kunne nå fram overalt på kloden på minutter, snarere enn uker og måneder. Nyheter spredte seg raskt. Rederne kunne dirigere sine skip til havner med gunstige frakter.

NAOB. Det norske akademis ordbok definerer telegramstil som følger: «substantiv. Knapp, sterkt forkortet uttrykksmåte (som) i et telegram, oftest uten subjekt eller verbal, f.eks. «Ankom i morges. Alt vel». https://naob.no/ordbok/telegramstil Sett: 16.12.2020

 

Sammentrengt, men klart språk

Telegrafselskapene tillot 15 tegn per ord. Og man betalte per ord. Det var om å gjøre å fatte seg i korthet. Slik ble telegramstilen utviklet, hvor småord gjerne ble sløyfet for å holde prisen nede. Da gjaldt det å holde tunga rett i munnen, både når man skulle sende et telegram eller når man mottok et og skulle tolke budskapet. Mange korte telegrammer var det likevel umulig å misforstå. 29 august 1886 kom følgende telegram fra Montevideo til reder John P. Pedersen, Staubø:

IDUN MONTEVIDEO

FIRE CARGO

Her er subjektet forsvunnet, om vi ser bort fra avsender-adressen øverst. Det er heller ikke noe verbal. Småord, særlig preposisjoner, forsvinner også. Preposisjoner er forholdsord, altså ord som forteller hvordan noe eller noen er plassert i forhold til noe annet, slik som bak, fra, gjennom, hos, i, osv.

Dagen etter kom neste telegram til Pedersen, som heller ikke var til å misforstå:

IDUN COMPLETE WRECK.

Den 7 desember 1929 sendte J. M. Ugland følgende telegram til sin fetter skipsmegleren Herman J. Sørensen:

INTERESTED OILTANKERS

J.M. Ugland nøyde seg her med to ord. Han tjente ikke mye under sitt opphold i Baltimore. Megleren hadde i forkant anbefalt Ugland å kjøpe oljetanker. Og J. M. Uglands investeringer skulle vise seg å bli gode.

 

Klart språk i lengre format

Skilletegn ble vanligvis ikke gjengitt i telegrammer, med mindre man uttrykkelig ba om det. I Norge var alminnelige skilletegn gratis å bruke. De små, tilsynelatende unnselige tegnene kunne fort uteglemmes av telegrafistene. Etter 1 verdenskrig var det en tid nokså vanlig å skrive STOP for endt periode eller COMMA for komma. Av og til var en type skilletegn eller markering helt nødvendig, som i følgende telegram til John P. Pedersen, Staubø, den 22 januar 1889:

LEFFLER ARRIVED DAMAGED HAVING BEEN ASHORE HAD TO CUT AWAY MASTS TO RIGHT HER, RIGGING LOST, CAPTAIN DEAD, CREW SAVED MATE IN COMMAND

Publikum ble bedt om å tenke gjennom klarheten i beskjeden før de leverte den, og Pedersens agent som sendte telegrammet synes å ha tenkt seg nøye om her. Det er riggen som er tapt, ikke kapteinen. Det er kapteinen som er død, men mannskapet er reddet. Og selvsagt har styrmannen tatt over kommandoen, så her er kommaet utelatt.

 

Uklart språk

I Halfdan I. Drevdals bok Fra de hvite seils dager: Beretninger og minner om menn og deres skip, står en anekdote der Drevdal ikke går god for sannhetsinnholdet, men som illustrerer potensielle misforståelser i konsentrerte telegrammer:

Begge skipene kom til en og samme havn, visstnok Buenos Aires, samtidig. (…) Straks etter ankomsten møttes kapteinene – de var brødre, Dannevig førte Elieser og Aall Taraldsen førte Queen – for å sende ankomsttelegram til rederiet hjemme. Det var den gang dyrt å telegrafere, og på søndager var det dobbel takst, så her gjaldt det å innskrenke. De ble enige om å bare sende ett telegram, og det lød således: Ankommet alt vel brødrene. Da [rederen] Thue Johnsen fikk dette telegrammet, ble han rent i villrede. Han ventet riktignok skip til Buenos Aires, og det til og med to, men ikke noe ved navn «Brødrene». Det var en annen bark hjemmehørende i Grimstad med det navnet, men den ble disponert av et ganske annet rederi og befant seg et annet sted på jorden. Det tok litt tid før det rette forholdet ble oppklart.

 

Avtalt språk

Beskjeder over telegraf kan være så mangt: det er skilt mellom klart språk, avtalt språk og sifferspråk. Det ble utgitt kodebøker som rederne kunne velge å bruke i kommunikasjonen med sine skip. Her er et eksempel fra en kodebok 1885:

 

Penman              Ankommet imorges, afgaar iaften. Alt vel ombord.

Penmanship       Ankommen idag, afgaar imorgen. Alt vel ombord.

Pennant              Ankommen igaaraftes, afgaar idag. Alt vel ombord.

Penniless            Ankommen igaar, afgaar imorgen. Alt vel ombord.

Pennywise         Ankommen og beordret ….., afgaar strax. Alt vel ombord.

 

Drøye 700 slike kodeord er stilt opp med betydninger. I tillegg kommer tips om videre kodedanning i hvert enkelt rederi. Hvor mye slike koder ble brukt, er usikkert. I avtalt språk kunne et ord maksimum være på ti bokstaver. Man hadde også muligheter for å lage sifferspråk. Sifferspråk hadde også en egen utregning av omkostninger fra operatørene.

 

Til slutt

Teknologien utviklet seg stadig vekk. Telefon og radio kom. Man fikk egne telegrafister om bord. I dag har vi et voldsomt utvalg av meldingstjenester. Via kystradioer kan man fremdeles sende shipsletter (SLT/Telegram).

 

Litteratur

Bakka jr., Dag 1992: Hav som levevei: Skip og slekt gjennom 300 år: Eidbo – Staubo – Oslo. [Oslo]: Seagull

Drevdal, Halfdan I. 1995: Fra de hvite seils dager: Beretninger og minner om menn og deres skip. [Grimstad]: Eget forlag.

Falck, Hans L. 1885: Telegraf Code for rhedere og skibsførere. Stavanger: Joh.s. Flohr.

Nerheim, Gunnar og Kristin Øye Gjerde 1996: Uglandrederiene: Verdensvirksomhet med lokale røtter. Grimstad: Andreas K. L. Ugland og Johan Jørgen Ugland.

(Red. Sverre Lampe) 1917: Post- Telegraf- og Toldhaandboken: En veileder for forretningsverdenen. Kristiania: Det norske forlagskompani.

 

Teksten er skrevet av Olav Haugsevje, koordinator for minneinnsamling og muntlig samtidsdokumentasjon i Aust-Agder museum og arkiv.

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med ulike artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!