Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen
Hamsun i Grimstad Kontakt oss    

Knut Hamsuns debutverk

Knut Hamsun sa selv at hans forfatterskap begynte med utgivelsen av "Sult" i 1890 og sluttet med "På gjengrodde stier" i 1949. Men hvis vi ser nærmere på hans publikasjoner, finner vi begynnelsen lenge før utgivelsen av "Sult".

Før Knut Hamsun ble forfatteren Knut Hamsun, debuterte han med verket Den gåtefulle. En kjærlighetshistorie fra Nordland. Dette skjedde da han nettopp hadde fylt 18 år. Senere unnskyldte han debutverket med at det var for å vise seg for sine søsken at han ikke var å gjøre narr av.

I dag går forfattere på skriveakademier før de debuterer, og lærer seg håndverket fra grunnen av. I prosessen mot det ferdige verket, har de konsulenter og forleggere som hjelper dem. Slik var det ikke for den unge Knud Pedersen som han het den gangen. Med sin mangelfulle skolegang på 252 dager, måtte han finne ut av tingene på egen hånd. Han må tidlig ha å syslet med tanken om å bli forfatter, og han må også ha hatt selvtillit nok til å gjøre det.

For i 1877 reiste Knud Pedersen til Tromsø med et nyskrevet manuskript i kofferten. Han oppsøkte bokhandler Mikal Urdal som holdt til i Storgata 106. Ved siden av å drive bokhandel hadde Urdal også et forlag. Urdal valgte å gi ut Hamsuns første verk og fikk den trykket på Kjeldseths Bogtrykkeri som lå i Skippergata 19.

Knut Hamsuns første roman ble utgitt hos bokhandler og forlegger Mikal Urdal i Tromsø. Selskapet for Tromsø bys vel har fått oppført et blått skilt på bygningen hvor Urdal holdt til.

Opplaget var ikke stort, og den korte fortellingen på litt over 30 sider ble trykket på et billig papir. Selv om boka kostet 40 øre, solgte den ikke mye. Etter at Knut Hamsun hadde oppnådd berømmelse og Nobelprisen i litteratur, vedkjente han seg ikke ungdomsverket og det ble ikke innlemmet i hans samlede.

Handlingen følger et velkjent mønster. Den unge og vakre Rolf Andersen møter den yngre og like vakre Rønnaug. De forelsker seg i hverandre og sverger hverandre evig troskap. Men ingen kjærlighetshistorie er spennende å lese uten skjær i sjøen og hindringer som må overstiges.

Faren til Rønnaug, Ole Aae, vil ikke vite av noe forbindelse mellom en bondegutt og hans datter som skal arve storgården. Hun er rik, og Rolf er kun en husmannssønn, men Ole Aae er også litt fascinert av ham. For denne Rolf er en mystisk person med sine kontoristhender, bymål og bemerkelsesverdige klær. Han gir ikke inntrykk av å være bonde. Rolf bærer nemlig på en hemmelighet og den blir avslørt for oss lesere litt etter litt.

Historien i Den gåtefulle følger triviallitteraturens konvensjoner, og fortellingen var beregnet på lesere som ønsket mystikk, drama og kjærlighet. Det første møtet blir for eksempel beskrevet slik:

Hun så på ham; han så på henne. Hans mørke øyne hadde atter antatt dette drømmende uttrykk; dog kunne man se en ild funkle i det.

«Men hva står vi her og glor på hverandre for, vil du være min venn?» sa Rønnaug, som det syntes løsrivende seg fra den demoniske makt som fengslet henne. Hun så på ham med et ubeskrivelig ømt uttrykk.

«Ja gjerne det, hvis mitt vennskap interesserer deg,» svarte han.

 

Selv om det er lite som peker fram mot det senere forfatterskapet, er det likevel noe umiskjennelig hamsunsk også i debutverket. I kapittel fem gir Hamsun denne kostelige beskrivelse av student Horn som kommer på besøk til gården:

Hans store nesebor utvidet seg og trakk seg sammen ved hvert åndedrett, omtrent som på en hest. Hans øyne var glansløse, og så ut omtrent som en kokt fisk og endelig kommer hans nese og munn. Den første hadde mange egenskaper, blant andre den at den hadde adskillige ekstrabøyninger, hvorav en utmerket seg fremfor de andre ved sin sjeldenhet. Fra pannen gikk den tvers ned, så opp igjen, så at derved dannedes et dypt hakk. Så fortsatte den like ut, gikk derpå langsluttet utad. Derved dannedes en uhyre pukkel. Den manglet fullstendig tipp, den så ut til engang i tiden å ha hatt, men skilt fra ved et hugg. Munnen var forsynt med noen dusker, som lignet en katts «værhår». Disse var visst anbragt for å skjule de store nedhengende lepper, men kunne dette på grunn av skjeggets tynnhet ikke riktig la seg gjøre.

 

Den gåtefulle kan leses i sin helhet på Nasjonalbiblioteket.

 

Denne teksten er skrevet av Anita Estensen, avdelingsleder ved Grimstad bys museer.