Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen
Smittevern ved museene Åpningstider Kontakt oss    

Det magiske frøet

Klør det i fingrene etter å så i egen hage? Nå er tiden inne! Hva må til for å få vellykket spiring og hvordan kontrollerte Grimstad Gartneri at frøene var spiredyktige i gamle dager?

Vardåsvollen gård, i dag kjent som Fuhr.

I 1892 flyttet hagebruksskolen fra Lillenes på Nedenes til Vardåsvollen gård, nå kjent som Fuhr, tett på Grimstad sentrum. Danske Th. Kristensen hadde leid gården i 1885 og startet opp Grimstad Gartneri. Mons Fuhr var elev på hagebruksskolen. Da skolen ble lagt ned og Kristensen reiste tilbake til Danmark, overtok Fuhr Vardåsvollen og videreførte driften av Grimstad Gartneri. Fuhr var lidenskapelig opptatt av frø og frøproduksjon. Målet hans var at det skulle være norskprodusert frø til alle, så langt det var mulig. Frøavlsarbeidet ved Grimstad Gartneri ble lagt merke til og omtalt i flere av landets aviser og tidsskrifter.

Frøproduksjonen ble stadig større og omfattet både grønnsaker og blomster. Mons Fuhr hadde etter hvert kontrakt med over 20 frøavlere. Blant dem var Statens Gartnerskole på Dømmesmoen, som dyrket over 40 forskjellige sorter frø til grønnsaker og blomster.

Fuhr hadde mange interesser og mange jern i ilden, men det som sto hans hjerte nærmest var frøproduksjon. Han satte sin ære i at kundene skulle få godt frø som passet det norske klimaet og hadde god spireprosent. Spireprosenten fikk han kontrollert hos Norsk Frøkontroll. Han kontrollerte også spireprosenten på eget laboratorium.

 

Spireprøver

Spireprøvene foregikk ved at et visst antall frø ble lagt utover et stykke fuktet trekkpapir med en liten glassklokke over. De ble plassert på en rist som sto over et tett kar med undervarme og vann. Dette ga ideelle forhold for frøene, som spirte raskt.      

Var det lagt ut ti frø, hvorav åtte spirte, ble det 80 i spireprosent. De fleste frøtyper spirer godt i dagslys under klare glassklokker, mens andre må ha lite lys, og mørke glassklokker.

Ifølge Grimstad Gartneris prisliste fra 1926, kunne spireprosenten på grønnsakssortene variere fra 60% til 80%. Spiringstiden kunne variere mellom 6 og 20 døgn, avhengig av plantesorten.

Fra Grimstad Gartneris prisliste fra 1926.

Det magiske frøet

Våren er såtid, og det klør i fingrene etter å åpne frøposene og legge frø i jorda. Så er det bare å vente i spenning til det spirer, og glede seg over at det gror. Det er helt magisk at et bitte lite frø kan bli til en flott plante.

Visste du at frø har mange ulike størrelser? De største, som kokosnøtt, veier flere kilo, mens ett gram orkidefrø inneholder opptil en million frø.

Les på baksiden av frøposene for å finne ut hvilken måned du skal så frøene dine. Noen kan du så rett på vokseplassen, andre kan sås inne noen uker før utplanting. Tomat, paprika og aubergine bør sås så tidlig som i mars, minst et par måneder før utplanting.

På frøposene står norske og latinske navn, anbefalt tid for såing, dyrkningsanvisning og spireprosent. Det står også plantehøyde, planteavstand og høsteperiode.

Norge er et langstrakt land med flere klimasoner, så man må prøve seg fram og erfare hva som blir vellykket og hva som absolutt ikke går. Her på Sørlandet er vi heldige med et mildt klima som tillater oss å prøve ganske krevende og varmekjære sorter. Tomat, agurk, paprika, aubergine og melon krever en god og lun vokseplass skjermet mot vind og regn.

Fra april kan du så innendørs blant annet agurk og gresskar, samt planter i kålfamilien. Krydder, erter og bønner kan sås ute så snart jorda slipper kulden og har fått noen varmegrader.

For de hageinteresserte kan det anbefales å skaffe seg Hageselskapets Sortsliste. Boken omfatter alt av prydvekster, krydder, grønnsaker, frukt og bær. Her står det man trenger å vite for å velge riktige planter ut fra bruksområder, plantehøyde, blomstringstidspunkt og krav til voksested.

Lykke til med en fantastisk interessant hobby – nyt våren og gled dere til dere kan høste av markens grøde!

 

Teksten er skrevet av Vivian Stølen, Grimstad bys museer.

På bildet ses to klare og en mørk spireklokke som står på trekkpapir med frø. Spireklokkene er plassert oppå et spireapparat. Gjenstandene tilhører samlingene til Grimstad bys museer.