Albert Langen hadde ingen ambisjoner om å bli forlegger. Men det var før han traff Knut Hamsun. Den desperate forfatterens historie berørte Langen dypt, og Langen bestemte seg for å hjelpe ham. Dette skjedde i Paris våren 1893.
Etter fem år som vagabond uten fast adresse, ankom Knut Hamsun Paris våren 1893. Han kunne da se tilbake på to utgivelser i København, først Sult i 1890 og deretter Mysterier i 1892.
Romanen Sult hadde vakt oppmerksomhet, og Hamsun hadde fått den gitt ut på Samuel Fischers forlag i Tyskland. Dette var ikke et hvilket som helst forlag. Det var her Henrik Ibsen ga ut sine teaterstykker på tysk og det var også Bjørnstjerne Bjørnsons tyske forlegger. Forlaget hadde også andre skandinaviske forfattere på sin liste.
Den var oversetteren Maria von Borch som hadde gjort Fischer oppmerksom på Sult gjennom sin oversettelse. Etter at et utdrag var kommet på trykk i Freien Bühne, ble romanen utgitt i sin helhet i 1891.
Da Mysterier forelå i tysk oversettelse i 1892, var imidlertid forholdet mellom Fischer og Hamsun kjølnet til frysepunktet. Året etter utgivelsen av Sult, ble det framsatt påstander i en artikkel i Freien Bühne at Hamsun hadde kopiert Dostojevskijs novelle Spilleren. Dette gjorde at forlegger Fischer trakk seg fra å utgi Mysterier. Både plagiatbeskyldningene og den manglende utgivelsen var fortvilende for Hamsun.
Etter å ha slikket sine sår på den danske øya Samsø gjennom vinteren 1892/93, dro Hamsun sørover til Paris, fast bestemt på å lære seg fransk. Han leide seg et rom i Rue de Vaugirard nr. 8 på vestbredden av Seinen i nærheten av Luxembourg-parken. Der gjenopptok han sitt sosiale liv og nøt vin og samtaler på Café de la Régence hvor de skandinaviske og tyske koloniene møttes.
Mannen som skulle bli Hamsuns neste tyske forlegger, hadde kommet til Paris allerede tre år tidligere. Hans ambisjon var ikke språk; han ønsket å bli kunstmaler. På denne tiden var Paris stedet for alle med kunstneriske ambisjoner – den franske hovedstaden tiltrakk seg drømmere og døgenikter, sjarlatanere og frelsere. Horder av håpefulle tyskere, engelskmenn, nederlendere og skandinavere fant veien til det moderne Paris som bare noen år tidligere hadde vært arena for Verdensutstillingen, og hvor dets nye kjente landemerke Eiffeltårnet var blitt oppført.
Historien vil ha det til at Albert Langen ble kjent med Willy Gretor i Monte Carlo hvor Albert Langen var i ferd med å spille seg fra gård og grunn på casino, og hvor Gretor reddet ham fra den sikre fallitt. Om historien er sann eller ei, ble de to unge herrene venner. Langens ambisjoner om å bli kunstmaler, ble hjulpet fram av dansken Willy Gretor som hadde et stort nettverk. Han var en sjarmerende mann som livnærte seg som maler og gallerist. Foruten å hjelpe Albert Langen med realisering av sine malerdrømmer, hjalp han ham også med å bruke opp formuen sin. Langen hadde arvet sin mor før han ankom Paris, og faren døde rett etter. Og i Paris fikk pengene ben å gå på.
Etter to år i Paris var Langen blakk, og han måtte se seg om etter et levebrød. Gretor foreslo at han kunne begynne som kunstforhandler, og de to reiste sammen til Langens fødeby Køln for å overtale onkelen å investere i foretakende. Hans onkel misbilliget Gretor og avslo å hjelpe nevøen. Tilbake i Paris hadde Hamsun ankommet, og de to møttes for første gang.
Oppveksten til Albert Langen hadde vært preget av en familie med mange talenter. Han var interessert i teater og i Paris frekventerte han ofte Theâtre Libre. Han forstod imidlertid at han ikke hadde talent nok til å bli skuespiller. Han prøvde seg også på skriving, men ga opp å bli forfatter. Hans talent skulle ligge et helt annet sted.
Gjennom Willy Gretor ble Hamsun og Langen introdusert for hverandre. Hamsun betrodde seg til Langen og fortalte om den fortvilede situasjon rundt utgivelsen av Mysterier på tysk. Da Langen hadde lest manuset, tok han kontakt med Samuel Fischer og tilbød ham å betale for utgivelsen av Mysterier. Tilbudet han mottok var skammelig høyt, og Langen lot en dansk forlegger regne over summen. Forleggeren kom fram til at utgivelsen ville koste halvparten av hva Fischer hadde bedt om. Da var saken klar for Langen. Han skulle grunnlegge et forlag slik at han kunne gi ut Hamsuns roman Mysterier. Og slik ble det. Den 1. desember 1893 ble Albert Langen Verlag grunnlagt i Køln og Paris, og Hamsuns roman var den første tittelen.
Langen var lidenskapelig opptatt av skandinaviske og franske forfattere. Målet med forlaget var å gjøre litteraturen fra disse områdene kjent for et tysk publikum. Han var en utrettelig forlegger, og ønsket å ha alle de store forfatterne på sin liste. Så også Ibsen og Bjørnson. Ibsen takket nei til å forlate Fischer, men Bjørnson lot seg sjarmere.
Sommeren 1894 dro Albert Langen sammen med sin søster Elsbeth til Schwaz i Tyrol. Målet var Bjørnstjerne Bjørnson som ferierte i Alpene hver sommer med familien. Langen foretrakk å ha direkte kontakt med sine forfattere, så også med Bjørnson. Denne turen skulle bli trefoldig lykkelig. Bjørnson lot seg overbevise av den energiske forleggeren, og allerede året etter forelå den første tittelen for salg. Og den 10. mars 1896 stod det dobbeltbryllup i Müchen mellom søskenparene Langen og Bjørnson. Albert giftet seg med Dagny Bjørnson, og hans søster Elsbeth Langen giftet seg med Dagnys bror, Einar. Fire år tidligere hadde Henrik Ibsens sønn, Sigurd, giftet seg med Dagny og Einars søster, Bergljot Bjørnson.
Albert Langen døde av mellomørebetennelse i 1909. Hamsun fortsatte å utgi sine bøker på forlaget også etter Langens død.
Hamsun skal en gang ha skrevet til Gyldendal forlag:
Hva er et forlag? Det er en agent, en mellommann mellom forfatter og publikum – intet annet.
Det gjaldt ikke for Albert Langen Verlag. Da Langen levde, hadde han vært mer enn en forlegger for Hamsun, han var også en inderlig god venn.
Artikkelen er skrevet av Anita Estensen, leder av Grimstad bys museer.
Kilder:
Helga Abret: Albert Langen: ein europäischer Verleger. Munich: Langen Müller 1993
Harald Grieg: Litt om Knut Hamsun og hans forleggere. Oslo: Gyldendal forlag 1937
Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.
Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!
