Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen
Smittevern ved museene Åpningstider Kontakt oss    

Matfatet på Dømmesmoen

Hvis du står nedenfor dammen i parken på Dømmesmoen og kikker mot byen, ser du noen lange rader med planter omtrent hundre meter foran deg. Dette er rabarbrasamlingen, og her finnes det nesten åtti ulike sorter! Men hvorfor er det så mange rabarbraplanter på Dømmesmoen? Hvem eier dem? Og hva brukes de til?

Rabarbraåkeren i parken på Dømmesmoen er et flott syn, med 150 rabarbraplanter på et sted!

Hvis du legger turen nedenom rabarbrasamlingen på Dømmesmoen har du tråkket rett i salaten – bokstavelig talt! Her bugner det av spiselige planter og blomster, alt fra ville vekster til hageplanter og ikke minst rabarbra. Prøv noen løvtynne skiver med rabarbrastilk i potetsalaten, vi lover du ikke blir skuffet!

Men hvorfor er det så mange rabarbraplanter på Dømmesmoen? Jo, for å hindre at ulike plantesorter forsvinner lagres de i en levende samling. Dette kalles en genbank eller et klonarkiv. Rabarbra kan ikke oppbevares som et frø, og plantene må derfor holdes i live for å kunne bevares. Plantene kan ha verdifulle egenskaper som kan komme til nytte i et fremtidig avlsarbeid. Det er Norsk Hagebruksmuseum (en del av Aust-Agder museum og arkiv) som eier rabarbrasamlingen, og som samarbeider med Norsk Genressurssenter om forvaltningen. Visste du at rabarbraplantene ikke går til spille? I kafeen på hagebruksmuseet museet serverer vi nemlig vaflene våre med hjemmelaget kortreist rabarbrasyltetøy.

 

Når kom de første plantene?

Museet fikk sine første elleve rabarbrasorter i 2004, og dette ble startskuddet for rabarbrasamlingen på Dømmesmoen. Vi syntes det er ekstra stas at to av sortene vi har fått i gave, ble brukt til vinproduksjon i Fuhrs vinkjeller, nemlig Victoria og Konserves. I løpet av årene har samlingen vokst, der det har kommet nye tilskudd fra andre mindre rabarbrasamlinger rundt om i landet. For å være på den sikre siden har vi dobbelt opp av nesten hver eneste rabarbraplante. Ideelt sett burde det være en tilsvarende samling et annet sted i landet, slik at rabarbraen ikke går tapt hvis noe skjer med den ene samlingen. Nå er samlingen oppe i åtti sorter, og det jobbes kontinuerlig med å samle inn nye sorter.

Dronningrabarbra. Rabarbrasorten Victoria ble først ble introdusert i England i 1837, og er oppkalt etter Englands dronning Victoria.

Bevaringsarbeidet og ansvaret

For å bevare det biologiske mangfoldet følger alle nordiske land Rio-konvensjonen, som fremmer bærekraftig bruk av biologiske ressurser og rettferdig fordeling av generiske ressurser. Det finnes også en nordisk organisasjon Nordic Genres Resource Center (NordGen) som arbeider med å sikre genetiske ressurser for mat og landbruk. NordGen bevarer kun frø i et sentralt frølager, mens hvert land selv må ta ansvar og bevare levende planter – som vår rabarbrasamling på Dømmesmoen.

Så tråkk gjerne i salaten, men ikke i rabarbraen!