Artikler

Knut Hamsun hadde ingen problemer med å være i rampelyset, så lenge han selv hadde regien. Men når journalistene ville ha intervju på bursdagen, var han lite samarbeidsvillig. Hamsun søkte dekning på fødselsdagen den 4. august, og brukte flittig «billettmerke: bortreist på dagen» for å unngå «plageåndene».

De var to av Norges største kunstnere gjennom tidene, og så å si jevngamle. De kjente hverandre gjennom store deler av livet, og forholdet dem imellom kan betegnes som både omskiftelig og komplisert. Ingen av dem var vel det man vil kalle «enkle» personligheter.

Knut Hamsun slet stadig med skrivekonsentrasjonen på Nørholm, så han hadde for vane å installere seg med papir og penn på ulike pensjonater og hoteller i en nokså utvidet omegn. Etter utgivelsen av Siste kapitel i 1923 ble skrivesperren en stund total, og i 1924 oppholdt han seg noen kortere perioder på Tveitsund Turisthotell i Treungen i Telemark.

Støvet hadde lagt seg etter det begivenhetsrike året 1920 – med romanutgivelse («Konerne ved vandposten») og Nobelpris i litteratur – da Knut Hamsun i 1922 satte seg til skrivebordet igjen for å begynne på sin neste roman. Denne skulle få tittelen «Siste kapittel» - symbolsk på mange måter, skal vi få se.