Artikler

I 1869 reiste Henrik Ibsen til Egypt som norsk-svensk representant til åpningen av Suezkanalen. Han fikk oppleve flere av verdens underverker på turen, både fra elvecruiset på Nilen og fra reisen på eselryggen. Inntrykkene fra Egypt ga også inspirasjon til flere av Ibsens tekster. «Vort hele Opphold dernede har været som en eneste stor kongelig Fest», skrev han i et brev til sin svoger etter å ha vendt hjem fra det to måneder lange oppholdet i pyramidenes land.

I 1869 ble det årlige storting vedtatt i Norge. Dagbladet ble grunnlagt og myndighetsalderen ble senket til 21 år. Internasjonalt fikk Cuba sin første nasjonale president og Suezkanalen åpnet. 1869 var også det året Henrik Ibsens skuespill De unges forbund ble utgitt. Stykket ble mottatt med både jubel og forakt og førte til isfront mellom de gamle vennene Ibsen og Bjørnson. Hva var det med De unges forbund som fremkalte så mange reaksjoner?

Under sine to første Kristiania-opphold, fra 1850-51 og 1857-64, pleiet Henrik Ibsen omgang med Paul Botten-Hansen og hans vennekrets. De gikk etter hvert under navnet Det lærde Holland eller bare Holland. Der fant Ibsen venner som delte hans interesse for litteratur.

Noras siste replikk i Henrik Ibsens skuespill Et dukkehjem er «Farvel» idet hun forlater huset og familien. Tilbake synker den fortvilede ektemann Helmer sammen når han hører døren slår igjen bak henne.

Henrik Ibsen foretok sitt livs lengste fjellvandring sommeren 1862. Det hele begynte med et brev.

Henrik Ibsen var en gang fattig læregutt i Grimstad Apothek. Den gang var apoteket byens vinmonopol og kvikksølv ble regnet som god medisin. Tenk deg Ibsen ikledd forkle, som triller piller, lager heftplaster og drikker punsj i smug fra små salvekrukker. Et innblikk i farmasihistorien og det gamle apoteket på Ibsen-museet i Grimstad kan fortelle mye om Ibsens hverdag i apoteket.

Henrik Ibsens kunstneriske frihet ble satt på prøve da "Et dukkehjem" skulle settes opp på verdens teaterscener i dramatikerens samtid. Her forteller vi om hvordan ulike oppsetninger og fortolkninger av stykket har vært med på å sette kunstnerisk ytringsfrihet på agendaen ved flere anledninger.

Henrik Ibsen (1828-1906) vokste opp i en overklassefamilie i Skien. Etter konfirmasjonen skulle han ifølge sin stand gå latinskolen, men lavkonjunkturen i Skien førte faren Knud Ibsen ut i økonomiske problemer. Knud Ibsen måtte skaffe sønnen muligheten til eget utkomme. Det var ledig en post som apotekerlærling i Grimstad, hvor Henrik Ibsen tiltrådte høsten 1843 eller på nyåret 1844. Han reiste til Grimstad om bord på lastebåten «Lykkens Prøve», iført konfirmasjonsklærne og med en kiste med bøker som bagasje.

… sa krokodillen som hadde spist en apekatt i Torbjørn Egnes vise Dyrene i Afrika. De fleste av oss ville nok fått mageproblemer med å spise for mye mat. Går vi 200 år tilbake i tid var det mange i befolkningen med mageproblemer, men det skyldtes nok ikke overspising, men heller at maten oftest ble oppbevart under heller tvilsomme forhold før den ble spist.

Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum åpnet dørene den 6. juni 1916, samme dag som Grimstad by feiret sine første 100 år. Etableringen av museet skjedde på tross av intern splid, som riktignok ikke kan beskrives fullgodt, ettersom det er fjernet noen sider i Ibsen-komiteens forhandlingsprotokoll. Likevel er det mulig å danne seg et utfyllende bilde av hvordan dette museet i sin tid ble til.

Henrik Ibsen bodde i Grimstad i syv ungdomsår. Hormoner og diktertrang, piker, punsj og poesi ble viktige ingredienser i hverdagen. I løpet av disse årene hadde den unge Henrik flere eventyr med grimstadjenter. Noen av eventyrene fikk større konsekvenser enn andre.

Hun er en av Henrik Ibsens mest kjente karakterer; den mystiske Hedda Gabler. Ung og vakker, sterk men likevel så usikker. Og med en stor trang til å kontrollere andre menneskers skjebne. Her gir vi deg en smakebit på Ibsens drama Hedda Gabler. Stykket ble første gang utgitt i 1890 og er i vår tid et av Ibsens mest spilte skuespill.