Artikler

I biografier om Henrik Ibsen møter man flere steder på formeningen om at apotekerfaget var «den åndsforlatte og fremtidsløse gjerning», slik Gerhard Gran utrykker det i sin Ibsen-biografi fra 1918. Som apotekersvenn i Grimstad skriver Ibsen selv brev hjem til Skien hvor han innrømmer at farmasien i utgangspunktet ikke interesserer ham i nevneverdig grad. Og om det ikke hadde vært for Ibsen-familiens ødelagte økonomi, skulle han etter skikk og bruk gått latinskolen i hjembyen, ikke vært lærling i et lite og ulønnsomt apotek under cand. pharm. Reimann i Grimstad.

Flere forskere har pekt på et sterkt intertekstuelt slektskap mellom de publiserte verkene «Vildanden» og «Rosmersholm» og det upubliserte verket «Hvide heste». Samtidig er tekstene så forskjellige at de kan oppfattes som selvstendige verk. Dette gjelder også forholdet mellom «Hvide heste» og «Rosmersholm», selv om avgrensningen kan være vanskelig. Ulikhetene mellom verkene knytter seg spesielt til titlene, forholdet mellom hovedpersonene og forhistorien som rulles opp i løpet av stykkene.

Henrik Ibsens kunstneriske frihet ble satt på prøve da "Et dukkehjem" skulle settes opp på verdens teaterscener i dramatikerens samtid. Her forteller vi om hvordan ulike oppsetninger og fortolkninger av stykket har vært med på å sette kunstnerisk ytringsfrihet på agendaen ved flere anledninger.

Da Henrik Ibsen bodde i Grimstad som ung mann, skrev han flere dikt – både for å hylle kjærligheten og uttrykke sin mening i politisk betente saker. Mange av disse er kommet på trykk i den eneste diktsamlingen han ga ut i 1871. Men han lagde også mange spotterim. Disse var ment å framføres muntlig. Den unge Ibsen underholdt på den måten Grimstads befolkning på bekostning av kjente personer.