X

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med ulike artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!

Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen

Artikler

Her finner du lokalhistoriske artikler skrevet av museets ansatte. Følg lenkene for å finne det vi har skrevet om sjøfart

En 100 år gammel omvisning i Grimstad Bymuseum

Flere og flere aviser blir digitalisert av Nasjonalbiblioteket og er tilgjengelige og søkbare på nb.no. Her ligger også Grimstad Adressetidendes utgave for 10. oktober 1923. I dette nummeret rapporterer en anonym journalist fra sitt besøk ved Grimstad Bymuseum, og det er ingen ringere enn museets styreformann Karl O. Knutson som viser journalisten rundt i utstillingene. Her tar vi for oss hva Knutson så som viktigst å formidle til avisas lesere for 100 år siden i år.

Pehr Kalm om grønnsaker

I 1747 fikk den svensk-finske naturvitenskapsmannen Pehr Kalm (1716-1779) et reisestipend for å reise til Nord-Amerika. Han hadde i oppgave å undersøke nyttevekster og bær (ikke minst rød morbær) på samme breddegrad som Sverige og Finland. Planen var å se om noen av vekstene kunne trives i hjemlandet. Som opplysningsmann var han interessert i det meste som han støtte på. Og han førte dagbok som han redigerte for utgivelse da han kom hjem: En Resa til Norra America I-III (1753-1761). I denne artikkelen tar vi for oss hvilket inntrykk han fikk av grønnsaksdyrkingen under sitt ufrivillige opphold på Agder 1747-48. Som kilde til grønnsaksdyrking er Kalms dagbok interessant, men den er ikke den mest pålitelige kilden. For Kalm var her bare om vinteren!

Kjært barn har mange navn

Som samlingsforvalter ved Grimstad bys museer lærer man seg raskt visse gamle familienavn som går igjen i Grimstads historie, som Bie, Ebbell, Holst osv. Før i tiden var det også svært vanlig å bli oppkalt etter eldre familiemedlemmer, for eksempel besteforeldre. Med mange personer med like for- og etternavn, oppstår det lett forvirring for ettertiden. Her vil jeg trekke frem et par eksempler på navn fra Grimstad bys historie som har forårsaket forvirring rundt historiske personer, og hva jeg har kunnet finne ut fra offentlige registre og diverse kilder.

Pehr Kalm om avskoging på Agder

Lokalhistorisk interesserte på Agder har nok støtt på navnet Pehr (Peter) Kalm i ulike anledninger. Han er en mye brukt kilde til kunnskap om Agder tilbake i 1740-åra. Notater fra inntrykkene fra Grimstad, Arendal og Kristiansand ble trykt i boken En Resa til Norra America, bind I (1753). De fleste historikere bruker en norsk gjenfortelling som står trykt i Grimstad bys historie fra 1927. Det får ingen uheldige konsekvenser for forståelsen av stoffet, men man går glipp av patinaen fra originalteksten. Her gjengir vi litt fra originalen. Kalm interesserte seg for skogbruket og bekymret seg for avskoging, også den gang en aktuell problematikk.

Pehr Kalm om sjømat

Vi har tidligere sendt ut et stykke om Pehr Kalms syn på avskoging på Agder. Denne gangen framhever vi hva han skriver om sjømat. Pehr Kalm (1716-1779) var naturvitenskapsmann og opplysningsmann, og han var interessert i det meste, ikke minst det han kunne putte i munnen. Opplevelsene fra sitt besøk i Grimstad, Arendal og Kristiansand ble trykt i boken En Resa til Norra America, bind I (1753).

Caps/pogs - Spilleaktivitet blant barn på 1990-tallet

Det kunne vekke sterke følelser, gode så vel som vonde. Engasjementet var det ikke noe å si på. Noen kaller det caps, andre kaller det pogs. «Farsotten» blant barn på 1990-tallet hadde en kort æra som favorittspill før Dracco Heads og Pokémon-kort tok over barns oppmerksomhet. De små runde pappskivene med grafikk på den ene sida, synes å ha samlet barn i nabolaget eller på skolen til kamp om å skaffe seg flest av dem. Foreldrene noterte seg barnas interesse for pappskivene, men dette var barns egen aktivitet, uten oppsyn fra foreldre. Og spillet var fortrinnsvis en uteaktivitet, i en tid da barn allerede hadde rykte på seg for å sitte inne å spille dataspill.

De eksotiske instrumentene i bysamlingen

I samlingene til Grimstad bys museer finnes et stort spenn av gjenstander, donert av byens borgere, noen mer eksotiske enn andre. Blant de sistnevnte finnes en samling gjenstander med sin opprinnelse langt fra Grimstad. Hvordan endte de her?

I 1833 ble Norges første tradisjonssamling utgitt. Den heter Norske Sagn: samlede og udgivne af Andreas Faye. Faye var på reiser i Norge og samlet da bl.a. sagn, men er vårt område representert i boka?

Når leken tar slutt i et dukkehjem

Noras siste replikk i Henrik Ibsens skuespill Et dukkehjem er «Farvel» idet hun forlater huset og familien. Tilbake synker den fortvilede ektemann Helmer sammen når han hører døren slår igjen bak henne.

Rødbeter og andre røtter

Hvem skulle trodd at rødbeter er i familie med spinat og ikke med kålrot og sellerirot? Kålrot og sellerirot hører pussig nok også til hver sin plantefamilie, men det har ingen praktisk betydning, for vi vil jo bare bruke de flotte rotfruktene våre til deilige måltider.

Bataljen på Grimstad havn

Sluppen "Frau Maria" var på vei fra Bergen til Flensburg da den lørdag 16. mars 1811 ble oppdaget utenfor Homborsund av den engelske fregatten "Venus". Den søkte ly i Grimstad havn, men ble forfulgt av engelskmennene. Grimstadborgerne tok opp kampen mot engelskmennene for å redde seilskipet, og dermed var slaget på Grimstad havn et faktum.

Henrik Ibsens fjellvandring i 1862

Henrik Ibsen foretok sitt livs lengste fjellvandring sommeren 1862. Det hele begynte med et brev.

Lyst til å prøve noe nytt? Hva med å hermetisere epler?

Det er kanskje ikke så godt kjent at museer også kan ha levende samlinger og ikke bare gjenstander? På Dømmesmoen har Norsk Hagebruksmuseum foruten en rabarbrasamling også en samling med epletrær. Av epler kan vi lage mye godt og nå skal vi prøve oss på hermetiseringens edle kunst. Gjør vi en god nok jobb, så kan frukten kan nytes resten av året som desserter og kakefyll.

«En mann er en mann og en boks er en boks»

Reklamebrosjyren «Vi konsereverer – De serverer» inneholder tips og tricks om hermetikk. Det kommer tydelig fram at brosjyren er myntet på husmødrene. Den ble utgitt av «Opplysningskontoret for hermetikk og konserver». Brosjyren inneholder bl.a. dette tipset:

Raet på Dømmesmoen

Visste du at Norsk Hagebruksmuseum på Dømmesmoen er velkomstsenter for Raet Nasjonalpark i Grimstad? Andre nasjonalparker har navnet sitt etter hvor i landet de ligger, som for eksempel Dovre nasjonalpark eller Folgefonna nasjonalpark. Men Raet nasjonalpark har navnet sitt etter et geologisk fenomen. Dette fenomenet er sporene etter siste istid. Bli med noen tusen år tilbake i tiden og se hvordan Ra-ryggen på Dømmesmoen oppsto da isbreen smeltet og trakk seg tilbake.

Hommel og kanari

«Hva i all verden er dette for noe?» «Aner ikke – men ifølge listen er det en ‘hommel’». «Og hva er en ‘hommel’?» Slike replikkvekslinger oppsto ganske ofte i forbindelse med at en del av Norsk Hagebruksmuseums samling skulle flyttes til nytt lager. Et 1000-talls gjenstander skulle identifiseres og fotograferes. Så hva i all verden er en hommel? Og hva med hegd, tvare og navar og ...?

Knut Hamsuns debutverk

Knut Hamsun sa selv at hans forfatterskap begynte med utgivelsen av "Sult" i 1890 og sluttet med "På gjengrodde stier" i 1949. Men hvis vi ser nærmere på hans publikasjoner, finner vi begynnelsen lenge før utgivelsen av "Sult".

Handelsflåten og sjøfolkene var Norges sterkeste kort under andre verdenskrig. Sjøfolkene mønstret på handelsskip for å gjøre en alminnelig jobb, men ble trukket inn i et av de råeste kapitlene i moderne krigshistorie. Selv om de fleste krigsseilere nå har gått bort er det enda mange som husker dem. De var fedre, onkler, besteforeldre og det de hadde gjennomlevd påvirket dem. Men hvem var de? Hva gjorde de? Og hvordan gikk det med dem?

Det magiske frøet

Klør det i fingrene etter å så i egen hage? Nå er tiden inne! Hva må til for å få vellykket spiring og hvordan kontrollerte Grimstad Gartneri at frøene var spiredyktige i gamle dager?

Johan Milmar Ugland og Uglandrederiene

Johan Milmar Ugland hadde mangeårig sjømannserfaring da han i 1930 startet A/S Uglands Rederi. Her kan du lese en historie om et spennende liv og et rederi som senere utviklet seg til å bli et av landets store og mest allsidige skipsfartskonserner.

Et museum blir til

Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum åpnet dørene den 6. juni 1916, samme dag som Grimstad by feiret sine første 100 år. Etableringen av museet skjedde på tross av intern splid, som riktignok ikke kan beskrives fullgodt, ettersom det er fjernet noen sider i Ibsen-komiteens forhandlingsprotokoll. Likevel er det mulig å danne seg et utfyllende bilde av hvordan dette museet i sin tid ble til.

Se opp for kvinne med pistol!

Hun er en av Henrik Ibsens mest kjente karakterer; den mystiske Hedda Gabler. Ung og vakker, sterk men likevel så usikker. Og med en stor trang til å kontrollere andre menneskers skjebne. Her gir vi deg en smakebit på Ibsens drama Hedda Gabler. Stykket ble første gang utgitt i 1890 og er i vår tid et av Ibsens mest spilte skuespill.

Pilletrilleren på Grimstad Apothek

Henrik Ibsen var en gang fattig læregutt i Grimstad Apothek. Den gang var apoteket byens vinmonopol og kvikksølv ble regnet som god medisin. Tenk deg Ibsen ikledd forkle, som triller piller, lager heftplaster og drikker punsj i smug fra små salvekrukker. Et innblikk i farmasihistorien og det gamle apoteket på Ibsen-museet i Grimstad kan fortelle mye om Ibsens hverdag i apoteket.

tst1

Rabarbrafest om våren

Rabarbraplantene strutter av livskraft, og nå er tiden inne for å høste av vårens første frukt - som egentlig er en grønnsak. De tidligste stilkene er møre, sprø og litt sure. Her får du våre beste rabarbratips.

Hamsun med kniv og gaffel

Når man ser på norsk skjønnlitteratur er det lite som er skrevet om mat, dersom en ser bort fra Karen Blixens "Babettes gjestebud". Knut Hamsun fokuserte heller ikke mye på mat i det han skrev. Men ser en riktig godt etter finnes både vafler, etegilde og piknik "gjemt" i Hamsuns romaner. Vi har tatt et dypdykk i to av dem. Her får du et lite innblikk i hva romanfigurene i Hamsuns litterære univers spiser og drikker, og hvordan de forholder seg til mat. Kanskje lar du deg inspirere til å sanke av naturens spiskammers, svinge kokkesleiva på kjøkkenet, eller sette kjelen over bålet? Bon appetit!

Henrik Ibsen i Grimstad

Henrik Ibsen (1828-1906) vokste opp i en overklassefamilie i Skien. Etter konfirmasjonen skulle han ifølge sin stand gå latinskolen, men lavkonjunkturen i Skien førte faren Knud Ibsen ut i økonomiske problemer. Knud Ibsen måtte skaffe sønnen muligheten til eget utkomme. Det var ledig en post som apotekerlærling i Grimstad, hvor Henrik Ibsen tiltrådte høsten 1843 eller på nyåret 1844. Han reiste til Grimstad om bord på lastebåten «Lykkens Prøve», iført konfirmasjonsklærne og med en kiste med bøker som bagasje.

Piker, punsj og poesi

Henrik Ibsen bodde i Grimstad i syv ungdomsår. Hormoner og diktertrang, piker, punsj og poesi ble viktige ingredienser i hverdagen. I løpet av disse årene hadde den unge Henrik flere eventyr med grimstadjenter. Noen av eventyrene fikk større konsekvenser enn andre.

Hamsun og Nobelprisen

I 1920 ble Knut Hamsun tildelt Nobelprisen i litteratur for romanen Markens grøde fra 1917.

Sol, sommer og Sørland

Å du deilige sørlandssommer! Her kan lese om hvordan Sørlandet ble en populær feriedestinasjon og om hvordan begrepet Sørlandet oppsto. Og visste du at den første fritidsbåten i plast ble lansert av en Grimstadværing?

«AU AU jeg har så vondt i magen»

… sa krokodillen som hadde spist en apekatt i Torbjørn Egnes vise Dyrene i Afrika. De fleste av oss ville nok fått mageproblemer med å spise for mye mat. Går vi 200 år tilbake i tid var det mange i befolkningen med mageproblemer, men det skyldtes nok ikke overspising, men heller at maten oftest ble oppbevart under heller tvilsomme forhold før den ble spist.

Forhandling uten forsoning

I 2009 var det 150 år siden Knut Hamsun ble født, og en nasjonal feiring av forfatteren ble gjennomført. Jubileet møtte motstand på grunn av Hamsuns nazistiske sympatier under den andre verdenskrigen. Motstand mot jubileet kom også i Grimstad hvor Hamsun bodde fra 1918 til han døde i 1952. Forfatterne fra Grimstad bys museer viser hvordan alle forsøk på å hedre Hamsun endte i strid om hans minne, og de leter fram minnepolitisk teori for å forstå det som skjedde.

Kaptein Holte – Mellomlederen

«En storsnudet Anden Styrmand , som jeg hyrtte i Newyork har jeg afmønstret og taget en af matrosene som Andenstyrmand»... I Agders største seilskipsrederi var det strenge rutiner for hvordan kapteinen utførte sitt arbeid. Men når skipet var på andre siden av jorden kunne ikke alt detaljstyres fra rederikontoret i Arendal.

Skipsreder Iacob W. Prebensen i Risør

Iacob Wetlesen Prebensen (1808-1892) var skipsreder i Risør. Rederiet han grunnla i 1833 var med på både oppturen og nedturen i Aust-Agders skipsfart. Her kan du lese mer om Prebensen og et av landets største rederier i seilskutetiden.

Morten Smith Petersen og Hasseldalen

Som reder, politiker og innovatør hadde Morten Smith Petersen en finger med i spillet på de fleste felter innenfor sjøfarten.

Peter Norden Sølling - den dekkede losbåtens far

Ved Kirkeheia i Grimstad står et minnesmerke over Peter Norden Sølling. Han arbeidet for å bedre forholdene til losene langs kysten.

På potte med Napoleon

Sjekk denne rariteten! Hva i all verden er det for noe?

Å fatte seg i korthet i en SMS skulle være en velkjent øvelse, men da telegrafen kom betalte man per ord. Telegramstilen oppstod, men hva kjennetegner egentlig denne stilen? I dette lille stykket kan du se noen eksempler.

«Siste kapittel» som nesten ble siste kapittel

Støvet hadde lagt seg etter det begivenhetsrike året 1920 – med romanutgivelse («Konerne ved vandposten») og Nobelpris i litteratur – da Knut Hamsun i 1922 satte seg til skrivebordet igjen for å begynne på sin neste roman. Denne skulle få tittelen «Siste kapittel» - symbolsk på mange måter, skal vi få se.

Alle elsker vaffel

Husk å handle inn melk, sukker, mel og egg, for du har vel ikke glemt at vi feirer Verdens vaffeldag torsdag 25. mars? Vi tør å påstå at alle elsker vaffel - men vaffel er ikke bare vaffel!

Ibsen, Et dukkehjem og ytringsfriheten

Henrik Ibsens kunstneriske frihet ble satt på prøve da "Et dukkehjem" skulle settes opp på verdens teaterscener i dramatikerens samtid. Her forteller vi om hvordan ulike oppsetninger og fortolkninger av stykket har vært med på å sette kunstnerisk ytringsfrihet på agendaen ved flere anledninger.

Fangen fra fregatten

På Sjøfartsmuseet i Aust-Agder står det utstilt en helt spesiell gjenstand: en modell av et prisonskip. Denne skipsmodellen bærer med seg en rekke mysterier fra en tid da krig, fangenskap og nød var en del av livet til mange nordmenn.

Hamsuns tyske forlegger Albert Langen

Hamsuns tyske forlegger Albert Langen Albert Langen hadde ingen ambisjoner om å bli forlegger. Men det var før han traff Knut Hamsun. Den desperate forfatterens historie berørte Langen dypt, og Langen bestemte seg for å hjelpe ham. Dette skjedde i Paris våren 1893.

Pehr Kalm om Grømstad

I vår lille artikkelserie om Pehr Kalms opphold i Norge, tar vi denne gangen for oss hans beskrivelse av og meninger om Grimstad, eller Grømstad som stedet kaltes den gangen. Den finsk-svenske naturvitenskapsmannen og landbruksøkonomen Pehr Kalm (1716-1779) hadde i 1747 fått stipend for å reise til Amerika. Han publiserte i 1853 første bind av dagboken fra reisen sin, En Resa til Norra America. Turen begynte med et ca. to måneders ufrivillig opphold i Norge.

Hva i all verden er flaskefor? Flaskefor er, kort sagt, «et skrin eller en kasse med flasker eller karafler til reisebruk». Det kan også inneholde glass til å drikke av. For å sikre innholdet er et flaskefor innredet med atskilte rom for hver enkelt flaske. I seilskipenes dager var det gjerne kapteinen som hadde medbrakt flaskefor om bord.