Artikler

Her finner du artikler om lokalhistorie skrevet av museets ansatte.

Følg lenkene for å finne artiklene våre om sjøfart, hagebruk, Hamsun og Ibsen.

Kan du kråkespråket? Eller har du hørt andre snakke det? Ove Fedde (1916-1991) skrev en petit i Grimstad Adressetidende i 1988 om kråkespråket og andre hemmelige språk i bruk i Grimstad. Tittelen på petiten er «Kråkerbespråkerbet».

En 100 år gammel omvisning i Grimstad Bymuseum

Flere og flere aviser blir digitalisert av Nasjonalbiblioteket og er tilgjengelige og søkbare på nb.no. Her ligger også Grimstad Adressetidendes utgave for 10. oktober 1923. I dette nummeret rapporterer en anonym journalist fra sitt besøk ved Grimstad Bymuseum, og det er ingen ringere enn museets styreformann Karl O. Knutson som viser journalisten rundt i utstillingene. Her tar vi for oss hva Knutson så som viktigst å formidle til avisas lesere for 100 år siden i år.

Pehr Kalm om grønnsaker

I 1747 fikk den svensk-finske naturvitenskapsmannen Pehr Kalm (1716-1779) et reisestipend for å reise til Nord-Amerika. Han hadde i oppgave å undersøke nyttevekster og bær (ikke minst rød morbær) på samme breddegrad som Sverige og Finland. Planen var å se om noen av vekstene kunne trives i hjemlandet. Som opplysningsmann var han interessert i det meste som han støtte på. Og han førte dagbok som han redigerte for utgivelse da han kom hjem: En Resa til Norra America I-III (1753-1761). I denne artikkelen tar vi for oss hvilket inntrykk han fikk av grønnsaksdyrkingen under sitt ufrivillige opphold på Agder 1747-48. Som kilde til grønnsaksdyrking er Kalms dagbok interessant, men den er ikke den mest pålitelige kilden. For Kalm var her bare om vinteren!

Kjært barn har mange navn

Som samlingsforvalter ved Grimstad bys museer lærer man seg raskt visse gamle familienavn som går igjen i Grimstads historie, som Bie, Ebbell, Holst osv. Før i tiden var det også svært vanlig å bli oppkalt etter eldre familiemedlemmer, for eksempel besteforeldre. Med mange personer med like for- og etternavn, oppstår det lett forvirring for ettertiden. Her vil jeg trekke frem et par eksempler på navn fra Grimstad bys historie som har forårsaket forvirring rundt historiske personer, og hva jeg har kunnet finne ut fra offentlige registre og diverse kilder.

Pehr Kalm om avskoging på Agder

Lokalhistorisk interesserte på Agder har nok støtt på navnet Pehr (Peter) Kalm i ulike anledninger. Han er en mye brukt kilde til kunnskap om Agder tilbake i 1740-åra. Notater fra inntrykkene fra Grimstad, Arendal og Kristiansand ble trykt i boken En Resa til Norra America, bind I (1753). De fleste historikere bruker en norsk gjenfortelling som står trykt i Grimstad bys historie fra 1927. Det får ingen uheldige konsekvenser for forståelsen av stoffet, men man går glipp av patinaen fra originalteksten. Her gjengir vi litt fra originalen. Kalm interesserte seg for skogbruket og bekymret seg for avskoging, også den gang en aktuell problematikk.

Pehr Kalm om sjømat

Vi har tidligere sendt ut et stykke om Pehr Kalms syn på avskoging på Agder. Denne gangen framhever vi hva han skriver om sjømat. Pehr Kalm (1716-1779) var naturvitenskapsmann og opplysningsmann, og han var interessert i det meste, ikke minst det han kunne putte i munnen. Opplevelsene fra sitt besøk i Grimstad, Arendal og Kristiansand ble trykt i boken En Resa til Norra America, bind I (1753).

Caps/pogs - Spilleaktivitet blant barn på 1990-tallet

Det kunne vekke sterke følelser, gode så vel som vonde. Engasjementet var det ikke noe å si på. Noen kaller det caps, andre kaller det pogs. «Farsotten» blant barn på 1990-tallet hadde en kort æra som favorittspill før Dracco Heads og Pokémon-kort tok over barns oppmerksomhet. De små runde pappskivene med grafikk på den ene sida, synes å ha samlet barn i nabolaget eller på skolen til kamp om å skaffe seg flest av dem. Foreldrene noterte seg barnas interesse for pappskivene, men dette var barns egen aktivitet, uten oppsyn fra foreldre. Og spillet var fortrinnsvis en uteaktivitet, i en tid da barn allerede hadde rykte på seg for å sitte inne å spille dataspill.

De eksotiske instrumentene i bysamlingen

I samlingene til Grimstad bys museer finnes et stort spenn av gjenstander, donert av byens borgere, noen mer eksotiske enn andre. Blant de sistnevnte finnes en samling gjenstander med sin opprinnelse langt fra Grimstad. Hvordan endte de her?

Hommel og kanari

«Hva i all verden er dette for noe?» «Aner ikke – men ifølge listen er det en ‘hommel’». «Og hva er en ‘hommel’?» Slike replikkvekslinger oppsto ganske ofte i forbindelse med at en del av Norsk Hagebruksmuseums samling skulle flyttes til nytt lager. Et 1000-talls gjenstander skulle identifiseres og fotograferes. Så hva i all verden er en hommel? Og hva med hegd, tvare og navar og ...?

Et museum blir til

Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum åpnet dørene den 6. juni 1916, samme dag som Grimstad by feiret sine første 100 år. Etableringen av museet skjedde på tross av intern splid, som riktignok ikke kan beskrives fullgodt, ettersom det er fjernet noen sider i Ibsen-komiteens forhandlingsprotokoll. Likevel er det mulig å danne seg et utfyllende bilde av hvordan dette museet i sin tid ble til.

Pehr Kalm om Grømstad

I vår lille artikkelserie om Pehr Kalms opphold i Norge, tar vi denne gangen for oss hans beskrivelse av og meninger om Grimstad, eller Grømstad som stedet kaltes den gangen. Den finsk-svenske naturvitenskapsmannen og landbruksøkonomen Pehr Kalm (1716-1779) hadde i 1747 fått stipend for å reise til Amerika. Han publiserte i 1853 første bind av dagboken fra reisen sin, En Resa til Norra America. Turen begynte med et ca. to måneders ufrivillig opphold i Norge.

En 17. mai-tale

17. mai 1904 startet med gråvær, og da musikken gikk gjennom gatene i 7-tiden var den etterfulgt av «diverse barn og ungdom» i kalosjer og under paraplyer. Etter at barnetoget hadde gjennomført sin runde i byen og stoppet på torvet holdt pastor Harboe det som av Grimstad-Posten blir beskrevet som «[…] en riktig vellykket tale, en tale, der var fri for alt, der kunde virke stødende til nogen kant.» Men dette var ikke den eneste talen denne festdagen.

Andre sider på gbm.no

Artikler