Artikler

I Sjøfartsmuseet i Aust-Agders samlinger finnes blant annet en god del seilmakerutstyr. Hva ble dette brukt til, hvem brukte det og når? Her vil vi forsøke å fortelle litt om dette. Alle bilder i artikkelen er av gjenstander i Grimstad bys museers samlinger, om ikke annet er oppgitt. Du ser bildene best med liggende visning.

Hva i all verden er flaskefor? Flaskefor er, kort sagt, «et skrin eller en kasse med flasker eller karafler til reisebruk». Det kan også inneholde glass til å drikke av. For å sikre innholdet er et flaskefor innredet med atskilte rom for hver enkelt flaske. I seilskipenes dager var det gjerne kapteinen som hadde medbrakt flaskefor om bord.

«Nedgang er opgang» stod det i akterspeilet på barken Korsveien. Morten Smith Petersens første skip fra Hasseldalen var bare en liten tur innom Østersjøen før det ble satt inn for å forsyne troppene i Krimkrigen.

I siste halvdel av 1800-tallet var Agder sentrum for de maritime næringer. Seilskutene ble bygget lokalt, av lokale materialer, eid og drevet lokalt og mange av sjøfolkene om bord hadde også lokal tilknytning. Seilskutene besøkte alle verdenshjørner, og i forskjellige havner under fjerne himmelstrøk kunne man finne norske seilskuter. Bli med på tur med bark Memento!

Han har en pike i hver havn. Denne situasjonen er skikkelig kinkig. Snakk om å ta en spansk en! Nå er det vel på tide å skvære opp? Det finnes mange ord og uttrykk fra sjømannsspråk i vår dagligtale. I seilskutetida utviklet sjøfolkene et eget språk som egnet seg for sjømannslivet. Med tiden har mange av uttrykkene blitt tilpasset livet på land. Men hva var den opprinnelige bruken av dem?

Fra 1800-tallet til dagens dato har de maritime næringene på Sørlandet opplevd et utall opp- og nedturer. Fra seilskutetidens kaotiske og risikable seilaser til utviklingen av plastbåter, har Sørlandet stått helt sentralt som et sted for skipsbygging. Stedet har opplevd en økt profesjonalisering, ulike teknologiske nyvinninger og utviklingen av en maritim næringsklynge. Men, det har også vært turbulente tider, forlis og store, økonomiske kriser.

Å du deilige sørlandssommer! Her kan lese om hvordan Sørlandet ble en populær feriedestinasjon og om hvordan begrepet Sørlandet oppsto. Og visste du at den første fritidsbåten i plast ble lansert av en Grimstadværing?

Johan Milmar Ugland hadde mangeårig sjømannserfaring da han i 1930 startet A/S Uglands Rederi. Her kan du lese en historie om et spennende liv og et rederi som senere utviklet seg til å bli et av landets store og mest allsidige skipsfartskonserner.

Seilskutetida - tida da skip ble bygd i tre og drevet fram av vind og seil i handel på de syv hav. For mannskapet om bord var realiteten gjerne hardt arbeid og et strengt hierarki. Men hvordan var det med maten?

Sjekk denne rariteten! Hva i all verden er det for noe?

På Sjøfartsmuseet i Aust-Agder står det utstilt en helt spesiell gjenstand: en modell av et prisonskip. Denne skipsmodellen bærer med seg en rekke mysterier fra en tid da krig, fangenskap og nød var en del av livet til mange nordmenn.

Handelsflåten og sjøfolkene var Norges sterkeste kort under andre verdenskrig. Sjøfolkene mønstret på handelsskip for å gjøre en alminnelig jobb, men ble trukket inn i et av de råeste kapitlene i moderne krigshistorie. Selv om de fleste krigsseilere nå har gått bort er det enda mange som husker dem. De var fedre, onkler, besteforeldre og det de hadde gjennomlevd påvirket dem. Men hvem var de? Hva gjorde de? Og hvordan gikk det med dem?

Sluppen "Frau Maria" var på vei fra Bergen til Flensburg da den lørdag 16. mars 1811 ble oppdaget utenfor Homborsund av den engelske fregatten "Venus". Den søkte ly i Grimstad havn, men ble forfulgt av engelskmennene. Grimstadborgerne tok opp kampen mot engelskmennene for å redde seilskipet, og dermed var slaget på Grimstad havn et faktum.

Å fatte seg i korthet i en SMS skulle være en velkjent øvelse, men da telegrafen kom betalte man per ord. Telegramstilen oppstod, men hva kjennetegner egentlig denne stilen? I dette lille stykket kan du se noen eksempler.

Ved Kirkeheia i Grimstad står et minnesmerke over Peter Norden Sølling. Han arbeidet for å bedre forholdene til losene langs kysten.

Som reder, politiker og innovatør hadde Morten Smith Petersen en finger med i spillet på de fleste felter innenfor sjøfarten.

«En storsnudet Anden Styrmand , som jeg hyrtte i Newyork har jeg afmønstret og taget en af matrosene som Andenstyrmand»... I Agders største seilskipsrederi var det strenge rutiner for hvordan kapteinen utførte sitt arbeid. Men når skipet var på andre siden av jorden kunne ikke alt detaljstyres fra rederikontoret i Arendal.

Iacob Wetlesen Prebensen (1808-1892) var skipsreder i Risør. Rederiet han grunnla i 1833 var med på både oppturen og nedturen i Aust-Agders skipsfart. Her kan du lese mer om Prebensen og et av landets største rederier i seilskutetiden.

På Sjøfartsmuseet kan du møte førstereisgutten Giert. Giert er et pseudonym for forfatteren Gerhard von der Lippe, som utga boken "Bidevind og godt fullt. Minner fra seilskutetiden" i 1946. Her beskrives unge von der Lippes opplevelser som førstereisgutt i 1888-89 på Bark Polykarp, på rundreisen Grimstad – Hobarth Tasmania – London med runding av både Kapp det Gode Håp og Kapp Horn.