Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen
Se åpningstider    
   

Henrik Ibsen i Egypt

I 1869 reiste Henrik Ibsen til Egypt som norsk-svensk representant til åpningen av Suezkanalen. Han fikk oppleve flere av verdens underverker på turen, både fra elvecruiset på Nilen og fra reisen på eselryggen. Inntrykkene fra Egypt ga også inspirasjon til flere av Ibsens tekster. «Vort hele Opphold dernede har været som en eneste stor kongelig Fest», skrev han i et brev til sin svoger etter å ha vendt hjem fra det to måneder lange oppholdet i pyramidenes land.

Kongelig selskap i Stockholm

«Med tiden våkner en erkjennelse frem; folk kommer nærmere hverandre; distansen mellom det ukjente og det lommekjente blir mindre - og alt i alt, vil den som har reist mye omkring - ende opp med å gjøre seg den erfaring at nasjoner i deres indre kjerner, ikke på langt nær viser seg å være så fundamentalt forskjellig som man på forhånd hadde en tendens til å tro".

Slik beskrev den 41 år gamle Henrik Ibsen sine følelser og tanker i dagboken da han besøkte Egypt høsten 1869. Han var utsendt som norsk-svensk representant til åpningen av Suezkanalen.

Et halvt år tidligere hadde Ibsen mottatt et stipend på 300 spesidaler for å studere kunst og kultur i Sverige. Stipendet ble tildelt ham av Kirke- og undervisningsdepartementet. Ibsen reiste til Stockholm sommeren 1869, der han blant annet var med på å utarbeide et forslag til en ny skandinavisk rettskrivning. Det sosiale livet blomstret. Ibsen ble omgangsvenn med forleggeren Albert Bonnier og hans venner og ble også invitert til kong Karl XVs private leilighet på slottet. 

I sitt skuespill Peer Gynt fra 1867 hadde Ibsen sendt Peer på en reise fra Marokko, gjennom Sahara til Egypt. Nå ble svenskekongen oppfordret av sine rådgivere til å sende dramatikeren til åpningen av Suezkanalen i Egypt. Ibsen var henrykt over muligheten til å gjennomføre en slik reise, men indikerte ovenfor kongen at det kunne hjelpe om han hadde noe grønt å ha på jakkeslaget. Kongen tok hintet og dekorerte ham med ridderkorset av Vasaordenens grønne bånd og tilhørende medalje.

Henrik Ibsen mottok flere ordner i løpet av sitt liv. Nummer tre fra venstre er Vasaordenen han mottok av Karl XV i Stockholm i 1869. Foto: Telemark museum.

3. juni samme år døde Ibsens mor, og hans søster Hedvig sendte straks bud om dødsfallet. Henrik lot imidlertid ikke høre fra seg før i september etter at han hadde blitt behørig feiret i kongelige omgivelser:

«Kjære Hedvig!

​Der er gaaet Maaneder siden jeg modtog dit kjærlige Brev, – og nu først svarer jeg. Men der er saa meget, som staar imellem os, imellem mig og Hjemmet; forstaa dette og tro ikke at jeg i de lange Aar og nu senest i Sommer har tiet af Ligegyldighed. (…) Her i Stockholm har jeg været siden Midten af Juli; nu rejser jeg over Dresden og Paris ​till Egypten, hvorhen jeg, som Du maaske af Aviserne har erfaret, er indbuden af Vicekongen. I Midten af December tænker jeg igjen at være i Dresden, hvor min Kone er og hvor min lille ​Gut gaar i Skole; jeg har kun den ene.»

 

Fra Stockholm til Egypt

I september kom altså Ibsens offisielle invitasjon fra khediven (den egyptiske visekongen) til kanalåpningen. Den lange reisen fra Stockholm til Egypt kunne starte. Men først måtte Ibsen forsikre seg om at han ikke måtte reise «tomhendet», eller uten penger. Han skrev følgende i et brev til sin svoger Johan Herman Thoresen:

 

«Kjære Svoger!

Forhaabentlig har De forstaaet ​mit kortfattede Telegram. Tingen er, at jeg har modtaget en speciel ​Indbydelse fra Vicekongen af Egypten till at være hans Gjæst under et to Maaneders Opphold i hans Land, samt overvære ​Suez-Kanalens Indvielse. Jeg faar alting frit, ​Rejsen fra Paris og tillbage igjen iberegnet. Jeg haaber at jeg ikke behøver rett mange Penge, men tør naturligvis ikke rejse tomhændet. Gjør man i vedkommende Departementer ​Vanskeligheder ved nu at udbetale de resterende 150 Spd af Stipendiet, saa haaber jeg at De af mine private Penge sender mig ​Vexelen paa de forlangte 200 Spd og derpaa, saasnart det kan ske, hæver Stipendiesummen og indsætter samme i de udtagne Penges Sted.»  

 

Den egyptiske khediven Ismail Pascha.

Ibsen reiste fra København til Dresden og videre til Paris. Derfra gikk ferden videre med dampskipet Moeris, hvor Ibsen var i selskap med flere andre nordeuropeere i samme ærend. De skandinaviske utsendingene var, i tillegg til Henrik Ibsen, Jens Lieblein (norsk egyptolog), Peter Hansen (dansk litteraturhistoriker) og Oscar von Knorring (svensk kaptein).

Da skipet la til kai i Alexandria den 13. oktober ble de mottatt av den franske ingeniøren Ferdinand de Lesseps, som hadde hatt ansvaret for byggingen av kanalen. Ibsen ble innlosjert på Hotel d’Europe, og etter fire dager gikk ferden videre til Kairo. Ibsen utforsket Kairo sammen med de andre mennene i det skandinaviske reisefølget. De dro på sightseeing, besøkte basarer og moskeer.

 

Esler, kameler og Memnon-kolosser

Før selve kanalåpningen var Ibsen den egyptiske visekongens gjest under et tre ukers cruise på Nilen. Reisefølget besto av arkeologer, egyptologer, vitenskapsmenn, kunstnere og diplomater. Mange av dem fungerte som korrespondenter for aviser i hjemlandet.

I løpet av elvecruiset fikk visekongens gjester se kongenes dal og de 18 meter høye Memnon-støttene som Ibsen hadde referert til i Peer Gynt. De så templene i Karnak og statuen av Ramses den store i Luxor. Sphinxen og pyramidene ved Giza måtte ses fra lang avstand, da Nilen hadde flommet over like før deres reise på elven og det ikke var mulig å gå i land.

På tilbaketuren ble Ibsen og de andre transportert på esler, hester og kameler til Abydos for å se nekropolis. Ibsen hadde en eselfører som snakket nok ligua franca* til at Ibsen kunne kommunisere med ham på italiensk. Ibsen hadde bodd i Roma i årene 1864-68.

*et romansk blandingsspråk som ble snakket i store deler av Middelhavsområdet, særlig blant mennesker som drev med handel og sjøfart.

Memnon-støttene eller Memnon-kolossene er to ca. 18 meter høye billedstøtter ved Nilen i Egypt. De siste 3400 årene har de stått ved nekropolis i Teben på vestbredden av Nilen. I fjerde akt av Peer Gynt befinner Peer seg ved en syngende Memnon-støtte. «Hvad er det for en underlig susning, som farer –?», sier Peer. Memnon-støtten svarer: «Af halvgudens aske stiger foryngende fugle syngende. Zeus, den alvidende, skabte dem stridende. Visdomsugle, hvor sover mine fugle? Du må dø eller råde sangens gåde!»

Ibsen møtte mange mennesker på reisen og pengene fikk føtter å gå på. Senere, i et brev til Kirke- og undervisningsdepartementet, skrev han:

«Enhver, der kender de østerlandske forhold, vil vide at pengegaver, foræringer og lignende udtællinger under forskellige former og ved mangfoldige anledninger dersteds kræves i et omfang, hvortil man i Europa ikke har noget tilsvarende. Det selskab, jeg befandt mig i, de kredse, hvormed jeg kom i berørelse, og navnlig den egenskab, man dernede tillagde mig og min ​medrejsende landsmand, som repræsentanter for vort fædreland, nødte mig desuden til mere at indrette mig efter rigmandens end efter mine egne vilkår.» 

 

Verden ble mindre

17. november var det klart for den store seremonien og åpningen av den 193 kilometer lange Suezkanalen. Kanalen gjorde verden mindre ved å forbinde Middelhavet og Rødehavet. «Folk kommer nærmere hverandre», skrev Ibsen i dagboka. Og det med god grunn! Etter at den nye kanalen åpnet ble reisetiden mellom Europa og Asia redusert med omtrent 30 dager. Tidligere hadde reise- og handelsrutene gått over land langs Silkeveien eller den lange sjøreisen rundt Afrika.

Fra åpningen av Suezkanalen i 1869.

Etter planen skulle utsendingene fra Skandinavia seile gjennom kanalen med den danske korvetten Nordstjernen. Men det egyptiske skipet foran dem gikk på grunn to ganger og korvetten ble erstattet med en slepebåt. Reisen til Ismailiya, som skulle ha tatt åtte timer, tok isteden tre dager. Ibsen og de andre kom likevel fram i tide til åpningsfyrverkeriet. Havnebyen Port Said var et mylder av farger og lys og flagg fra alle nasjoner. I diktet «Ved Port Said» skildret Ibsen det han så. Første strofe lyder slik:

Østerlands dag

over havnen glittred;

alle jordkloders flag

fra masterne sittred.

Musikens toner

bar frem koralen;

tusend kanoner

døbdte kanalen.


Om kvelden var det ball i et slott bygd for anledningen. Henrik satt til bords ikke bare med konger, men også med størrelser av keiserlig rang.

 

Nyheter fra nord

I Port Said Port ventet et brev fra kona Suzannah. I brevet kunne hun fortelle om mottakelsen av Ibsens stykke De unges forbund, som hadde hatt urpremiere på Christiania Theater måneden før. Premieren hadde gått godt, skrev hun. På den andre forestillingskvelden derimot, hadde teatersalen blitt fylt med buing, mumling og slåssing!

De unges Forbund ble utgitt 31. september 1869 og hadde hatt urpremiere på Christiania Theater 18 dager senere. Stykket ble oppfattet som et angrep på den demokratiske og nasjonale fløy, særlig på Bjørnson, og oppsetningen ble ledsaget av demonstrasjoner.

Ibsen ble opprørt og skrev straks det nevnte dikt «Ved Port Said». I andre og tredje strofe kommer han med stikk til den norske «gift-fluens» mottakelse av stykket:

 

Damperne drog

forbi obelisken.

På hjemmets sprog

traf mig nyheders hvisken:

det digt-spejl, jeg pudsed

for mannlige tøjter,

var hjemme smudset

af stenk fra fløjter.

 

Gift-fluen stak;

det gav mindelser vamle. –

Stjerne, hav tak, --

mit hjem er det gamle!

Vi praied fregatten

fra flodbåds-taget;

jeg svinged hatten

og hilste flaget.

De unges forbund er en komedie i fem akter. Det er 17. mai og stor fest i en liten by i Sør-Norge. Innflytter og sakfører Stensgård lager oppstyr med en flammende tale mot de kveldende makttilstander. Her i fjernsynsteatrets tolkning fra 1986/87 med Sven Nordin i rollen som Stensgård.

Hjem igjen

Nå hadde Ibsen fått nok av Egypt. To måneder var gått siden han ankom landet. Men før han reiste hjemover til Dresden, Suzannah og lille Sigurd, ønsket han å motta den tyrkiske Medjidie-ordenen, som var blitt lovet ham av den egyptiske visekongen.

Den 23. november sendte Ibsen en henvendelse til den svensk-egyptiske kongevennen Ohan Demirgian med en klar oppfordring:

«Den [ottomanske Medjidie-ordenen] vilde tillige have väret mig en oprejsning for den tilsidesättelse jeg har lidt hjemme, idet man har skänket St: Olafs-ordenen til flere kunstnere, malere og musikere, medens jeg er bleven forbigået, – og det uagtet jeg trofast står på regeringens side og stötter den med min pen og alle mine evner.»

Først i mai 1871 mottok Ibsen ordenen, tildelt på bakgrunn av Egyptreisen i 1869.

 

I midten av desember kom Ibsen tilbake til Dresden. Ståheien i Egypt hadde trettet ham i lengden. I et brev til sin svoger skrev han:

 

«Kjære Svoger!

Endelig er jeg da i god Behold vendt tillbage fra min egyptiske Rejse, der paa Nilen strakte sig lige ind i Nubien og paa Kanalen till det røde Hav; vort hele Opphold dernede har været som en eneste stor kongelig Fest, og det faldt trættende i Længden. Forøvrigt har jeg paa hele Rejsen ført en ​nøjagtig Dagbog og det er min Agt at lægge disse Opptegnelser till Grund for en Række Rejseskildringer.»

 

Og reiseskildringer ble det! Ibsens tekst «Abydos», en uferdig reisebeskrivelse, viser at han fikk sterke inntrykk i løpet av sin lange reise i Egypt. Teksten byr på mange vakre skildringer fra elvecruiset på Nilen. Som denne: «Der raader ligesom en Trolddom af lydløs Stillhed over Nildalens Landskaber. Der er noget af Sfinxens Stumhed deri.»

Ibsens reiseskildringer i «Abydos» kan leses her.

I tillegg dannet minnene fra Egypt bakgrunn for det store historiefilosofiske diktet «Ballonbrev til en svensk dame», som Ibsen fullførte i 1870.

 

Anitras dans. På sin reise mot Egypt møter Peer Gynt beduinhøvdingens datter Anitra og prøver å forføre henne. Her ser vi den finske danserinnen Maggie Gripenberg i en oppsetning fra 1916.

Kilder

Alkurdi, S. H., Al-Doory, A. H. & Al-Shetawi, M. F.: “Ibsen’s Arab Journey”, i Critical survey. Oxford: 2021.

Velsand, Torstein: Henrik Ibsen: The man and his plays. Oslo: 2011.

Edvardsen, Erik Henning: “Henrik Ibsen at the opening of the Suez Canal”, i The Norseman Vol 43, No 2. Oslo: 2003.

Henrik Ibsens skrifter: https://www.ibsen.uio.no 

Store Norske Leksikon: https://snl.no/  

 

Teksten er skrevet av Therese Strupstad Hagen, formidlingsansvarlig ved Grimstad bys museer.

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!

Du kan lese flere av museets Ibsen-relaterte artikler HER.