Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen
Se åpningstider    
   

Henrik Ibsen og den hollandske krets

Under sine to første Kristiania-opphold, fra 1850-51 og 1857-64, pleiet Henrik Ibsen omgang med Paul Botten-Hansen og hans vennekrets. De gikk etter hvert under navnet Det lærde Holland eller bare Holland. Der fant Ibsen venner som delte hans interesse for litteratur.

Til venstre Paul Botten-Hansen (fotograf ukjent) og til høyre Henrik Ibsen (fotograf Daniel Georg Nyblinn/eier Nasjonalbiblioteket). Botten-Hansen (1824-1869) var litteraturkritiker, bibliograf og bibliotekar. Han flyttet til Kristiania i 1847.

Paul Botten-Hansen

Henrik Ibsen og Paul Botten-Hansen ble kjent allerede i 1850 da Ibsen nettopp hadde flyttet til Kristiania. Ibsen delte hybel med sin venn fra grimstadtiden, Ole Schulerud, og gjennom ham ble Ibsen kjent med den fire år eldre Paul Botten-Hansen.

Botten-Hansen var en lidenskapelig boksamler som var villig til å ofre mye for å kunne erverve seg sjeldne bøker. Allerede som student hadde han en anselig boksamling som han ble tvunget til å selge i 1851. En kreditor hadde fått nyss om at Botten-Hansen brukte pengene på bokkjøp i stedet for mat, noe kreditoren mente var sløseri. Derfor krevde han lånet tilbakebetalt og da med renter. Botten-Hansen ble nødt til å selge boksamlingen sin for å kunne betale lånet tilbake.

Det satte imidlertid ingen stopper for hans videre innsamling og bokkjøp. Raskt hadde han skaffet seg et nytt bibliotek med sjeldne og fine trykksaker.

 

Vennekretsen får et samlingssted

Høsten 1854 flyttet Botten-Hansen inn i «Pipergården» i Rådhusgata 15 i Kristiania. Der leide han to værelser i 3. etasje hvor han etablerte sitt «bibliotekshjem». Venner beskrev husværet hans som tapetsert med bokhyller alle veier; selv ute i gangen før man kom inn, ble man møtt av bokhyller fylt til randen.

Pipergården var Kristianias høyeste bygning fram til 1810 – hele to etasjer høyere enn alle andre bygg. Byggherre var borgermester Johan Piper. Her holdt Botten-Hansen sine «møter». Fotograf ukjent/eier Oslo museum.

Denne ungkarsleiligheten ble samlingspunktet for vennekretsen til Paul Botten-Hansen som etter hvert fikk tilnavnet Det lærde Holland. I den indre krets tilhørte Henrik Ibsen, Michael Birkeland, Jakob Løkke og etter hvert Ludvig Daae.

Til venstre Michael Birkeland (fotograf Ludwik Szacinski/eier Oslo Museum), i midten Ludvig Daae (fotograf ukjent) og til høyre Jakob Løkke (fotograf ukjent). Sammen med Botten-Hansen og Ibsen utgjorde dette femkløveret den indre krets av Holland.

Det lærde Holland

Det skal angivelig være Ludvig Daae som først brukte Holland som kallenavn på kretsen. Da han fikk se boksamlingen til Botten-Hansen, utbrøt han i ren beundring: «Skam faae Hollænderen, han haver sine Spioner ude allevegne.» Han henviste til Botten-Hansens helt spesielle evne til å snuse opp og få tak i sjeldne og flotte trykksaker og bøker.

Replikken hentet han fra Ludvig Holbergs komedie Jakob von Tyboe. Vennekretsen satte Holberg høyt, og det gikk ikke lang tid før alle fikk kallenavn, gjerne fra hans diktning. Botten-Hansen kalte for eksempel Ibsen for Geert, fra Holbergs komedie Geert Westphal. I brev mellom vennene fra 1860-årene ble flere uttrykk som for eksempel hollandsk kunnskap og hollandske oppdagelser brukt. Paul Botten-Hansen ble døpt stamhollenderen, og hans hjem var selvste Holland.

Den indre kretsen ble kalt Det lærde Holland, eller bare Holland. Den ytre krets, som bestod av svært mange medlemmer, ble kalt batavofiler. De var oppkalt etter bataverne som var et germansk folkeslag på øya Batavia i Rhindeltaet. Blant batavofilene finner vi mange personer som senere skulle inneha viktige stillinger i samfunnet.

Både Bjørnson, Vinje og Aasen var en del av ytre kretsen i Det lærde Holland. Til venstre Ivar Aasen (fotograf C.C. Wischmann/eier Nynorsk kultursentrum), i midten Bjørnstjerne Bjørnson (fotograf M. Selmer/eier Oslo museum) og til høyre Aasmund Olavsson Vinje (fotograf J.P. Lindegaard/eier Nynorsk kultursentrum).

Samling på mandager

Det som bandt vennekretsen sammen var en felles interesse for litteratur. Vi vet fra grimstadtiden at Henrik Ibsen var glødende opptatt av poesi, og at han selv skrev både dikt og skuespill. Hos Botten-Hansen fikk han en større vennekrets som delte hans interesser. Botten-Hansen var villig til å låne ut fra sitt rikholdige bibliotek til vennene. Litt etter litt ble samlingene en ukentlig foreteelse, og i årene 1859/60 skjedde dette hver mandag. Vennene møttes først hos Botten-Hansen for siden å gå ut og spise og drikke på de mange skjenkestedene i nærheten.

 

Litterære diskusjoner og litteraturkritikk

Mange beskrev det litterære klimaet i Norge på denne tiden som en mager tid for både god litteratur og god litteraturkritikk.  Dette kan være en av grunnene til at vennene satte hverandre i stevne privat. Hos Botten-Hansen kunne de ikke bare finne et rikholdig bibliotek med eldre og nyere dansk og norsk litteratur. Nei, de kunne også få utløp for sine litterære interesser gjennom samtaler og diskusjoner. Vennekretsen var kritiske til den politiseringen som de mente fant sted blant studenter og andre intellektuelle på bekostning av skjønnlitteraturen. Flere i kretsen hadde vært tilknyttet den Litterære Forening på 1850-tallet hvor de hadde fått sin «poetiske oppvåkning». I Det lærde Holland kunne de utøve litteraturkritikk og holde hverandre oppdatert på ny norsk og utenlandsk litteratur.

 

Siste møte for Holland

De fem mennene i Det lærde Holland ble etter hvert smidd i hymens lenker. Jakob Løkke var først ute da han giftet seg med Inger Marie Birgitte Hald i 1856. Siden gikk det slag i slag: Henrik Ibsen fikk sin Suzannah Daae Thoresen i 1858, Ludvig Daae inngikk ekteskap med Joanna Sigvarda Koren i 1859 og Michael Birkeland giftet seg med Marie Bachke i 1860. Da det stod for tur for Paul Botten-Hansen å inngå ekteskap med Johanne Evine Karine Elisabeth Olsdatter Sang i 1861, var det som siste mann i vennekretsen.

Etter at Botten-Hansen hadde stiftet familie, ble det slutt på å bruke hans hjem som møteplass for vennekretsen. De måtte fra nå av treffes andre steder, enten hjemme hos hverandre eller gjerne ute på ulike restauranter og skjenkesteder.

I mars 1864 ble Botten-Hansen utnevnt til universitetsbibliotekar. I den anledning arrangerte Det lærde Holland en fest for ham på Hotel du Nord. Dette var også en feiring av at Botten-Hansen hadde fått en sønn og en avskjedsfest for Ibsen som noe senere skulle reise til Italia.

Et lykkeønskningsprogram ble skrevet av hollenderne til Botten-Hansen. Det var på latin, selvfølgelig, og lød slik

Circulus noster literarius, qui Batavorum nomine gaudet *

Hotel du Nord lå i Dronningens gate 13. Her ble banketten holdt. Bilde er tatt ca. 1890. Fotograf S.B. Mejdell/eier Oslo museum.

Dette ble også siste gang Henrik Ibsen og Paul Botten-Hansen møttes. Like etter reiste Ibsen til Italia og kom ikke tilbake til Norge før etter mange år. Botten-Hansen døde imidlertid av lungebetennelse bare fem år etter festen på Hotel du Nord, flere år før Ibsen kom tilbake til Norge.

P.S. For de av oss som er litt rustne i latin, vil sitatet høres slik ut på norsk: Vår litterære krets som jubler over nederlendernes navn.

 

Litteratur:

Ludvig Daae: Paul Botten-Hansen, 1917

Fredrik Ording: Henrik Ibsens vennekreds Det lærde Holland. Et kapitel av norsk kulturliv, 1927

Halvard Grude Forfang: Paul Botten-Hansen og hollenderkretsen, Oppland distriktshøgskole skriftserien nr. 84 – 1990

Erik Edvardsen: Ibsens Christiania, 2003

Eivind Tjønneland (red.): Gloria Amoris: Henrik Ibsen, Kjærlighetens komedie 150 år. 2012

 

Teksten er skrevet av Anita Estensen, leder av Grimstad bys museer.

 

Hver 14. dag sender vi ut nyhetsbrev med ulike artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!

Du kan lese flere av museets Ibsen-relaterte artikler HER