Hvide heste – forløperen for Rosmersholm (1886)

Ibsen skrev flere utkast til skuespillet Hvide heste i perioden desember 1885 til juni 1886. På forsidebladet til skuespillet heter det at Hvide heste er et skuespill i fem akter. Ibsen skrev ferdig de tre første aktene, men fullførte aldri de to siste. I stedet begynte han i midten av juni 1886 å omarbeide de to første aktene som senere skulle bli skuespillet Rosmersholm.

Tittelen Hvide heste

Hesten har vært et symbolsk dyr i flere kulturer gjennom mange århundre, og er det mest symbolsk ladede dyret sammen med slangen. Den har hatt mange funksjoner og attributter og blitt tillagt fantastiske krefter som å snakke, krysse vann eller reise til andre verdener.

Hesten er først og fremst knyttet til funksjonen mobilitet; et «kjøretøy» som kontrolleres eller rettledes av sin rytter. Den transporterer mennesket raskere fra et punkt til et annet enn mennesket selv kan gjøre. I den norrøne mytologien var Sleipner Odins hest. Den hadde åtte ben og var den raskeste hesten i verden, og kunne bevege seg så vel på jorden som på vannet eller i luften.

Hesten kunne forbinde alle nivåer i kosmos; det jordiske nivået med underverden og med himmelen.  Derfor var hesten også sjamanismens og innvielsesritualets dyr som kunne føre sjamanen på den ekstatiske reisen. Det var hestens klarsyn og innsyn i den andre verden som ga den denne rollen.

Hesten som dødens hest eller dødens varsler er vanlig fra antikken til middelalderen hvor hesten kan være sendebud fra døden, demon som bringer døden eller guide til etterlivet. I flere kulturer har hesten ansvaret for å bære de døde sjelene mellom jorden og himmelen. Derfor ble også hester begravet sammen med mennesker slik at de kunne frakte de døde på den siste reisen.

I skandinavisk folketro har hesten nære forbindelser med vann. Hesten brukes for eksempel i omskrivningen av vikingenes skip (en såkalt kenning) som «bølgehest».

Den hvite hesten fra mytologien har senere blitt tatt opp i kunsten som en trope. En trope er bruk av figurativt språk via ord eller fraser som en kunstnerisk effekt. Det er det Ibsen gjør i stykket Hvide heste.

I slutten av første akt, blir de hvite hestene brakt på banen i følgende replikkveksling mellom Rosmer, Fru Rosmer og Madam Helset:

Fru Rosmer: Hvad kan det skade. Er du ikke fast bestemt på at i morgen skal slaget stå?

Rosmer: Jo, det er afgjort. I morgen skal og må det ske. Men herre gud, hvor tungt det alligevel er at skulle bedrøve sine trofaste venner, - volde dem en virkelig hjertesorg.

Fru Rosmer: Er det bare det alene, Rosmer? Er det ikke noget, som er blet tilbage i dig uden at du selv ved af det?

Rosmer: Kære, hvad skulde det være? Uvisshed eller tvil mener du?

Fru Rosmer: Ikke just det.

Rosmer: Nej, det kan du forlade dig på. Jeg kender mig så fri, så sikker. Du har trofast hjulpet mig. Det gamle menneske i mig er dødt. Jeg ser på det, som man ser på et lig.

Fru Rosmer: Ja. Men just da kommer disse hvide heste.

Rosmer: Hvide heste? Hvilke hvide heste?

(Madam Helset kommer ind med témaskinen og sætter på bordet.)

Fru Rosmer: Hvorledes var det, De fortalte mig en gang, madam Helset. De sa’ at fra umindelige tider hændte der noget underligt her på gården hver gang en af slægten var død.

Madam Helset: Ja, det er så sandt som jeg står her. Da kommer den hvide hesten.

Rosmer: Å det gamle familjesagn.

Fru Rosmer: Ind kommer den når det lider ud over natten. Ind på gårdspladsen. Gennem lukket port. Skriger højt. Slår op med bagbenene galopperer en gang rundt også ud igjen og væk i fygende fart.

Madam Helset: Ja, slig går det til. Det har både min mor og min bedstemor set.

Fru Rosmer: Og De selv også?

Madam Helset: Å jeg ved ikke så rigtig om jeg selv har set noget. Jeg tror ikke på slige ting ellers. Men dette her med den hvide hesten, - ja, det tror jeg på. Og det blir jeg ved at tro på til min dødsdag. Ja nu skal jeg straks – (går du til højre)

Rosmer: Mener du, at dette kan anvendes på mig?

Fru Rosmer: Alle de frigjorte mennesker, jeg har kendt, - alle de, som tror sig frigjorte, - alle sammen har de et eller andet steds havt en slig hvid hest, som de aldrig slipper troen på.

Rosmer: Og den fulde frigørelse, mener du, det er at -

Fru Rosmer: Det er at bli kvit sine hvide heste. Vi vil ha’ lys, Rosmer.

Forholdet mellom hovedpersonene i Hvide heste

Det fins flere utkast til skuespillet Hvide heste. I det første utkastet er den mannlige hovedpersonen enkemann og far til to døtre og den kvinnelige hovedpersonen barnas guvernante. I en senere utgave er hovedpersonene gift med hverandre. Da nevnes ikke noen barn fra tidligere ekteskap. I løpet av teksten blir relasjonen mellom hovedpersonene endret tilbake til at hun er ansatt i huset, mest sannsynlig som husbestyrerinne. I Hvide heste er ikke hennes forhold til hustruens eventuelle død tilkjennegitt.

Innholdet

Både forarbeidene og Hvide heste handler om politisk strid mellom gammelt og nytt, mellom konservatisme og frisinn. Ibsen skriver i et utkast om hovedpersonene at han har «slået om til et frisindet synspunkt» og at hun er frigjort. I det første dramautkastet blir dette utførlig beskrevet; han eier en landeiendom, har sagt fra seg embetet som prest og er enkemann med to døtre. I første akt snakker han med guvernanten for barna om hustruens selvmord og hans fritenkeri. Da den konservative rektoren entrer scenen, dreier samtalen seg over på politikk, og den politiske striden som lokalsamfunnet står i. Spenning mellom konservatisme og radikalisme er hovedtema i denne scenen, men det framkommer ikke klart hennes rolle for hans utvikling.

I det seneste og mest utførlige utkastet er de to første aktene ferdige og tredje akt er nesten ferdig. Konflikten i dette utkastet er mer sammensatt enn i det forrige. Frafall fra troen, politiske konflikter og seksualmoral er temaer i dette utkastet.   

Litteratur:

Henrik Ibsens skrifter. Innledning og kommentarer. Bind 8, UiO/Aschehoug (2009)

Henrik Ibsens skrifter. Bind 8, UiO/Aschehoug forlag (2009)

https://www.centrostudilaruna.it/symbolisme-du-cheval.html (besøkt 14.09.2022)

https://no.frwiki.wiki/wiki/Symbolique_du_cheval (besøkt 14.09.2022)

Teksten er skrevet av Anita Estensen, leder ved Grimstad bys museer.

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!

Du kan lese flere av museets Hamsun-relaterte artikler HER.