Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen
Kontakt oss Åpningstider og billetter Hva skjer?    

Hommel og kanari

«Hva i all verden er dette for noe?» «Aner ikke – men ifølge listen er det en ‘hommel’». «Og hva er en ‘hommel’?» Slike replikkvekslinger oppsto ganske ofte i forbindelse med at en del av Norsk Hagebruksmuseums samling skulle flyttes til nytt lager. Et 1000-talls gjenstander skulle identifiseres og fotograferes. Så hva i all verden er en hommel? Og hva med hegd, tvare og navar og ...?

Et utsnitt av den ganske omfattende samlingen …

For en som ikke er spesielt bevandret når det gjelder utstyret på bondegårder, var det overraskende å se hvor mange forskjellige redskaper og hjelpemidler som har vært brukt på lokale gårder i løpet av de siste 150 årene. Dessuten var det påtakelig at jo eldre gjenstandene var, desto oftere viste det seg at de var tilvirket av bonden selv eller andre på gården. For et vell av kunnskaper og ferdigheter disse bøndene har hatt!

Selv om mange av gjenstandene var ukjente for undertegnede, ga navnene som oftest en klar indikasjon på hva gjenstanden ble brukt til. Både ploger, kjerrer, honningslynger og seletøy hadde navn som det var lett å forstå. Men ganske ofte dukket det opp gjenstander med navn jeg aldri hadde hørt - og arbeidet med identifiseringen har utvidet mitt ordforråd betraktelig.

Her er noen eksempler:

Hommel : Tverrdrag mellom skjekene (drettene) på hesteredskap – i samlingen finnes flere titalls eksemplarer for både 1, 2 og 3 hester.
Grubb: Et dyptpløyende sleperedskap som skal løse opp hardpakket jord.
Hegd.

En hegd (også kalt hogold eller reiphelle) er et redskap som sammen med reip eller tau ble brukt til å reipe sammen og holde lasten samlet under frakting. Hegda ble laget av en greinstubb som ble formet som en bøyle med kryssende ender. I krysset ble det det festet et tau eller reip. Reipene var ofte laget av huder av storfe eller elg.

Redskapet har, i likhet med kjært barn, mange navn:

hogd (Sunnfjord, Sunnmøre, Romsdal), hegl (Sunnhordland, Rogaland), hegder (Orkdal), hegt (Setesdal, Telemark, Numedal), hovold (Voss, Hardanger), hovd (Nordfjord, Sunnmøre), holder (Innherred, Gauldalen, Østerdalen), helder (Gudbrandsdalen), holda (Sogn), hella (Østlandet).                                

Navar: Dette er ikke en nynorsk betegnelse på en person som mottar ytelser fra NAV, slik man kanskje skulle tro. Det dreier seg derimot om navnet på lange spiralbor, trebor, som også blir kalt tømmermannsbor eller spikerbor.
Tvare: (også kalt tvore, toro, turu, tvuru og tvørel) Et gammelt kjøkkenredskap eller visp til å røre i gryter eller stampe grøt med. Den kan også dreies hurtig rundt mellom håndflatene.
Vreist: Kjetting som ble festet rundt sledemeiene for å bremse farten i utforbakker når man hadde tung last, f.eks. tømmer. Ble i tidligere tider laget av bjørkerot som var vridd – derav navnet. Foto: Svein Jore.
Bennebjønn: Redskap brukt til å stramme kjetting rundt f.eks. tømmerlast.
Hakkelsmaskin: Redskap til å hakke opp halm til fór.
Dretter: Langsgående dragstenger til hestekjøretøy/redskap.
Hoggert: Kniv brukt til rydding av kratt og sanking av lauv.

Tekst og foto av Peter Anton Lorentzen, prosjektmedarrbeider ved Grimstad bys museer.