Hva skjer? Opplevelser med guide Kontakt oss    

Andre sider på gbm.no

nb-NO (nb-NO)

Kjært barn har mange navn

Som samlingsforvalter ved Grimstad bys museer lærer man seg raskt visse gamle familienavn som går igjen i Grimstads historie, som Bie, Ebbell, Holst osv. Før i tiden var det også svært vanlig å bli oppkalt etter eldre familiemedlemmer, for eksempel besteforeldre. Med mange personer med like for- og etternavn, oppstår det lett forvirring for ettertiden. Her vil jeg trekke frem et par eksempler på navn fra Grimstad bys historie som har forårsaket forvirring rundt historiske personer, og hva jeg har kunnet finne ut fra offentlige registre og diverse kilder.

Familien Ebbell

Ebbell-navnet er et velkjent navn i forbindelse med Grimstad bys historie. Jørgen Bendix Ebbell, ofte kun referert til som Bendix Ebbell, levde fra 1798 til 1864. Han slo seg opp på handel i Grimstad, og ble både skipsreder, tollkasserer og Grimstads 1. ordfører i løpet av sitt yrkesliv. Han giftet seg med Inger Bie. Deres datter Clara Ebbell ble født i 1830 og døpt Marthe Clarine, men ble bare kalt Clara. Hun var for øvrig oppkalt etter sin mormor, Marthe Clarine Bie, f. Bugge (1785-1865). Clara Ebbell er mest kjent som objektet for Ibsens ungdomsforelskelse, som han skrev amorøse dikt til («Stella»-diktene).

Da Clara Ebbell giftet seg med Henning Junghans Bie, ble hun «fru Clara Bie», faktisk Marthe Clarine Bie nr. 2. Hun var en respektabel frue, som blant annet var med og stiftet «Foreningen for privat fattigpleie», byens første veldedige institusjon, i Grimstad, og jobbet mye med Sjømannsmisjonen (1). Clara fikk flere barn, blant annet datteren Signe, som senere giftet seg med Nikolai Thue Johnsen (se figur 1).

Figur 1: Bilde av familien Ebbell/Bie. Kvinnen med baby på fanget er fru Clara Bie, født Ebbell. Følgende tekst er notert bakpå bildet: «Biehuset. Fra venstre: Advokat Joachim Ebbell, Lodsolderm. Bie, Frk. Kaja Ebbell. (Neste rad:) Fru Inger Ebbell, Inga Bie, Fru Clara Bie (f.Ebbell), kanskje med Johannes Ebbell Bie. (Neste rad:) Signe Bie (senere fru Thue Johnsen), antag. "Bebe" Bie (lodsolderm.s mor), Bendix Ebbell (1. ordfører). Omkr. 1865.» G-528. Foto: Grimstad bys museer.

Signe Thue Johnsen fikk en datter som de kalte Clara. Denne Clara var altså født «Clara Thue Johnsen», men så gikk det ikke verre enn at hun fant seg en mann fra Kristiania som het Bendix Ebbell(!), og dermed ble hun «fru Clara Thue Ebbell». Her er det flere som har snublet, også erfarne forskere; søker man på navnet, kan man finne ut at Clara Thue Ebbell var en forfatter født i Grimstad som både skrev og oversatte mange bøker (2) (dette stemmer!), men også at Clara Thue Ebbell var kvinnen Henrik Ibsen skrev «Stella»-diktene til.. (3). Clara Thue Ebbell er imidlertid født i 1880, og hadde ikke noen romantisk involvering med Henrik Ibsen i 1850-årene i Grimstad – det var hennes bestemor! 

 

Sjøfartsfamilien Helmer

En annen person som har fremkalt forvirring er den såkalte «Christian Groos Helmer». Helmer-familien var en familie av sjømenn. I husholdning nr. 06, Grømstad, Øyestad prestegjeld, er følgende ført opp i folketellingen for 1801: «Mand: Hans Helmer, skibsreder»; hans kone, Anne Marie Grooss, og «deres børn»: Christen Grooss Helmer 24, styrmand; Christian Helmer, 22, styrmand; Jan Grooss Helmer, 18, søefarende, og 2 barn til (4). Det var altså 2 sønner, den ene ved navn Christen Grooss, den andre Christian. Det ser altså ut til at en av disse to har fått navnet Grooss eller Groos etter moren, den andre ikke. Begge var «Styrmand», og begge ble senere kapteiner. En av disse var imidlertid også maler.

Det tidligste prospektet (landskapsbilde) malt av Grimstad som vi kjenner til, er en akvarell fra 1804, signert «Christian Helmer, 1804». Dette bildet er i samlingene til Grimstad bys museer.

Figur 2: G-547, Grimstad-prospekt fra 1804, malt av Christian Helmer (1779-1814). Foto: Grimstad bys museer.

På bildet finnes en signatur som tydelig sier «Christian Helmer». Maleren er imidlertid ofte omtalt som «Christian Groos Helmer». Dette er navnet som er brukt i en artikkel av Knut Brautaset i Grimstad Adressa fra 2016, hvor Helmers prospekt av Grimstad fra 1804 er gjengitt (5). Navnet er også brukt i andre eldre kilder.

Dette forvirret undertegnede – hvilken bror var det egentlig som malte? Imidlertid fant jeg ut hvor denne forvirringen oppsto – faktisk med et av de viktigste kildeverkene til Grimstad-historie, J. Landgraffs bok, «Grimstadslægter». Her tillegges begge brødrene mellomnavnet Groos (7). Denne skrivemåten har dermed bredt om seg. Det var imidlertid Christian Helmer som malte, og om man skal tro hans egen signatur og folketellingene skrev han kun Helmer som etternavnet sitt og aldri Groos, i motsetning til den eldre broren Christen. Maleren Christian Helmer var altså født omtrent 1779, og han døde alt i 1814, bare 35 år gammel. Det var kun broren, Christen Groos Helmer, som fikk etterkommere. Han ble gift med «Jomfru Levine Marie Holst» i 1812, i Fjære kirke (8). Det finnes selvsagt også en Christen Groos Helmer nr. 2, som ble født i Grimstad i 1860, sønn av Jacob Holst Helmer og sønnesønn av den første Christen Groos Helmer (6). Han ble til slutt direktør, og har donert mange av gjenstandene knyttet til denne familien i Grimstad bys museers samlinger. Han var for øvrig også bror til Grimstad-fotografen Elisabeth Helmer.

 

Det finnes sikkert enda flere eksempler enn disse, men med dette håper vi å oppklare i alle fall noen misforståelser! Om noen skulle kjenne til flere forvirrende navn knyttet til Grimstad bys historie, tar vi imot tips til fremtidige artikler …

 

  1. https://www.pressreader.com/norway/grimstad-adressetidende/20161001/282269549891560 , artikkel: «Til Elise – Elisabeth, Marie, Oline..» Trond Audun Berg, 01.10.2016
  2. https://no.wikipedia.org/wiki/Clara_Thue_Ebbell
  3. https://tidsaand.no/tidslinjen/1849/juni/1/henrik-ibsen-forelsker-seg-i-den-19-arige-clara-thue-ebbell , Om Tidsånd.no: Innholdet i denne nettressursen er samlet av Merete Morken Andersen (forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøst-Norge) i forbindelse med boken Blodet i årene - Amalie Skram og hennes tid (Spartacus, 2018).
  4. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058326005254, Folketelling 1801, Telingskrets 003, Øyestad, Fjære, 0001 Grømstad, Digitalarkivet
  5. https://www.gat.no/nyheter/dette-var-begynnelsen-pa-byen-grimstad/ «Dette var begynnelsen på byen Grimstad», av Knut Brautaset, Grimstad Adressetidende, 10.01.2016
  6. https://histreg.no/index.php/person/pf01038155001160
  7. 88-89, i Grimstadslægter, J. Landgraff, Grimstad, 1892.
  8. Christen Groos Helmer - Ministerialbok for Øyestad prestegjeld 1805-1824 (0920P) - Digitalarkivet

Teksten er skrevet av Julia Holme Dammann, samlings- og magasinforvalter ved Grimstad Bys Museer. 

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!

Du finner flere artikler HER.