Hva skjer? Opplevelser med guide Kontakt oss    

Andre sider på gbm.no

nb-NO (nb-NO)

Pehr Kalm om sjømat

Vi har tidligere sendt ut et stykke om Pehr Kalms syn på avskoging på Agder. Denne gangen framhever vi hva han skriver om sjømat. Pehr Kalm (1716-1779) var naturvitenskapsmann og opplysningsmann, og han var interessert i det meste, ikke minst det han kunne putte i munnen. Opplevelsene fra sitt besøk i Grimstad, Arendal og Kristiansand ble trykt i boken En Resa til Norra America, bind I (1753).

Tittelsiden på førsteutgaven av Pehr Kalms En Resa til Norra Amerika, første bind.

På veien til Amerika kom seilskuta Gustava ut for en storm, og Kalm var drøye to måneder i Grimstad mens han ventet på at skuta var blitt reparert, over jul 1847-48. Allerede ved ankomsten i Grimstad, kjøper han hummer.

 

Hummer

Hummer. (Cancer Linn. Faun. Svec. 1248.) Vi köpte åtskilliga deraf. (s. 47)

Kalm oppgir ikke hvordan han syntes hummeren smakte, men han forteller flere steder i boken om den kommersielle fangsten av hummer. Det var hollenderne som kjøpte opp hummer og fraktet de levende tilbake til hjemlandet.

 

Østers

Kalm var godt kjent med østers, og får høre at de samles inn fra mikkelsmess til påske:

Ostron fångas nog här på orten. (…) Ifrån Michaelis til Påsk är bästa tiden at fånga dem; men när grönskan kommer i vatnet, äro de ej goda. (s. 50)

 

Småkrabber

Det synes ikke som Kalm har smakt småkrabber under sitt opphold i Norge, men han får høre om bruken av dem:

De kokas och beredas til mat på samma sätt, som Hummer och Kräftor, och skola smaka ganska wäl. De fångas i små tinor på en famns djup, huggas sedan i små stycken och brukas jämwäl til agn för åtskillig slags fisk. Her på orten kallas de Små Krabbor. (s. 64)

 

Reker

Det er kanskje litt overraskende at det gikk an å få tak i reker. Måten rekene ble inntatt på i Grimstad, kan virke gjenkjennelig på oss i dag:

Räkor (Linn. Faun. Svec. 1252.) fåes här något, fast icke til myckenhet. De kokas på samma sätt, som Hummer eller Kräftor, och det lilla köttet ätes, som finnes i dem, hvilket hålles för mycket läckert. Desse fåljas gemenligen på winkällare, der de ätas jämte et glas win, nästan som en låcke-mat til det samma. De brukas sällan wid måltider, utan dessemellan til tidsfördrif såsom det plågar ske med nötter. Här på orten ätes ej stort Räkor af menige man, utan mäst af de förnäma. Fiskare bruka dem merendels til agn efter åtskillig slags fisk, så som Flundror, Bärggyltor, Torsk m. m. (s. 64-65)

 

Muslinger

Sjøboller eller kråkeboller brukes ikke til mat, opplyser Kalm på s. 83 og 84. Men han har derimot nytt et måltid muslinger. Kanskje noen av leserne kan hjelpe oss med å finne ut hva slags musling Pehr Kalm spiste?

Krabbe i musslor. Af Fiskare køptes i dag en hop af Concha (1333.) subviolacea, dem man beredde til mat på 2:ne sätt. 1:o kokades de, och sålunda åtos. Köttet kokadt, war gult och smakade tämmeligen wäl. 2:do lades skalen på glör och lämnades at stekas dess egen saft, som war inne i skalet, då de i min smak ännu woro bättre, än då de koktes. Wid det en av oss kom at öpna en af dem, fant han in uti den samma en hel liten krabba, som ej war större än en stor Spinnel, eller som en liten Hassel-nøt. Eljest märkes wid denne Concha subviolacea at sådana som oftast funnos på djupet, på hvilka Ostron voro fastwäxte. (s. 133)

Send gjerne e-post om muslingen: olav.haugsevje@aama.no

 

Teksten er skrevet av Olav Haugsevje, Aust-Agder museum og arkivs koordinator for minneinnsamling og muntlig samtidsdokumentasjon. 

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!

Du finner flere artikler HER.