Hamsun-utstillingen

FORTELLERSTEMME I INTRODUKSJONSFILM

Knut Hamsun er en av Norges mest kjente og leste forfattere. Han ble født som Knud Pedersen den 4. august 1859 i Lom i Gudbrandsdalen.

Han debuterte allerede som 18-åring, men gjennombruddet kom i 1890 med den modernistiske romanen Sult. Romanen gikk først som føljetong i et tidsskift og siden ble den gitt ut i bokform. Sult har vært en viktig roman for samtidige og senere generasjoner forfattere som har latt seg inspirere av Hamsun skrivemåte.

Den mest leste og kanskje også den mest kjente romanen til Hamsun, er Victoria. Victoria er i alle fall den mest folkekjære av hans romaner som handler om kjærligheten mellom møllersønnen Johannes og den uoppnåelige rikmannsdatteren Victoria. Stadig nye generasjoner unge mennesker lar seg rive med i denne historien om umulig og tragisk kjærlighet.

For Hamsuns egen del er nok Markens Grøde som han skrev ferdig i 1917, den som har gitt ham størst berømmelse. Romanen handler om Isak og Inger som bygger opp gården Sellanraa i villmarken. Hamsun ble nominert til Nobels litteraturpris tre ganger, og det var først da han ble vurdert på bakgrunn av ett verk, at han ble tildelt prisen i 1920. Og det verket var nettopp Markens Grøde.

Da Knut Hamsun var fem år, flyttet familien til Hamarøy i Nordland hvor han vokste opp. Det nordlandske landskapet og bondesamfunnet han ble en del av, danner bakteppet for flere av fortellingene hans. Den mest kjente er kanskje romanene om vagabonden August i Landstryker-trilogien.

På Hamarøy bodde Knut Hamsun fram til han var 18 år gammel. Da begynte han en omflakkende tilværelse i mange år som brakte ham til Bergen og Gjøvik, København og Kristiania, USA og Paris. Han tok tilfeldige og midlertidige jobber for å livnære seg mens han samtidig arbeidet med skrivingen.

I 1908 møtte Knut Hamsun skuespilleren Anne Marie Andersen. Hun hadde fått en rolle på Nationaltheatret i Hamsuns skuespill Ved Rigets Port. De skulle møtes for å snakke om hennes rolle, men møtet ble i stedet begynnelsen til en livslang kjærlighet mellom Knut og den 22 år yngre Marie. De giftet seg allerede året etter.

Knut og Marie Hamsun fikk etter hvert fire barn. De tre eldste Tore, Arild og Ellinor ble født på Hamarøy hvor ekteparet kjøpte sin første gård, Skogheim, i 1911. Den yngste datteren, Cecilia, ble født i Larvik, hvor familien bodde en kort tid. Det var samme år som Hamsun avsluttet Markens Grøde.

I 1918 kjøpte Hamsun herregården Nørholm i Eide kommune utenfor Grimstad hvor familien flyttet inn i november. Hamsun tok opp lån i Grimstad sparebank for å kunne kjøpe gården. Sparebanken hadde sine kontorer i første etasje i denne bygningen.

Under andre verdenskrig støttet Hamsun den tyske okkupasjonen av Norge, og han skrev flere avisartikler som underbygget dette. I 1943 møtte han Adolf Hitler på en reise i Tyskland. Etter krigen ble han tiltalt for landsforræderi og for å ha oppfordret til begå forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. Tiltalen ble henlagt etter en rettspsykiatrisk kjennelse som konkluderte med at Hamsun hadde «varig svekkede sjelsevner».

Han ble imidlertid i 1946 stevnet for retten av Erstatningsdirektoratet for sitt medlemskap i Nasjonal Samling. Året etter ble han dømt til å betale den norske stat en erstatning på 425.000 kr. Rettssaken ble holdt i andre etasje i denne bygningen.

I 1936 hadde Knut Hamsun utgitt sin siste roman med den symboltunge tittelen Ringen sluttet. Kanskje var det meningen at dette skulle bli hans siste utgivelse. Slik ble det ikke. Mens han var arrestert og rettsprosessen mot ham foregikk, skrev han på sine erindringer fra nettopp denne tiden. Dette verket fikk tittelen På gjengrodde stier. De siste ordene i boken er disse: «Idag har Høiesteret dømt, og jeg ender min skrivning». Han kunne da se tilbake på et liv som forfatter gjennom 72 år.

Knut Hamsun døde i sitt hjem Nørholm den 19. februar 1952.

UTSTILLINGSTEKSTER i 1. ETASJE 

1. Kjøp av Nørholm

Knut Hamsun ønsket under første verdenskrig å kjøpe seg en herregård. Han satte mange personer i sving for å lete. En av disse var skipsreder og ordfører i Vestre Moland, Tønnes A. Birknes. Han var Hamsuns venn fra et tidligere opphold i Lillesand.

Birknes fant herregården Nørholm og forhandlet med eieren Leif Longum. Longum solgte eiendommen til Hamsun i 1918. Knut Hamsun flyttet inn på gården med sin kone Marie Hamsun og deres fire barn i november samme år.

Gården kostet ca. 200.000 kr. Dette finansierte Hamsun gjennom et lån i Grimstad Sparebank. Banken hadde sine lokaler her i Storgaten 44.

Brev til Birknes 17. mai 1918:
(Herregården) skal for det første ligge ved Sjøen, ha indlagt Lys og Vand, store Hus og liten Jordvei (80-150 M. Indmark), men rikelig Skog og Havn, nær Skole, men behøver ikke at ligge nær By. Et gammelt og forfaldent og vanbrukt «Herresæte» vilde høve, jeg skulde faa det paa Benene igjen og dyrke Jorden op. (…) Jeg vil ikke drive med Forpagter, de slurver saa, jeg vil drive selv, det er det jeg har Interesse av.

Brev til Birknes 20. juli 1918:
Men hvordan gaar det med Narholmen, har du opnaat at se den gode Longum ædru? Kanske han ikke i det hele tat ikke vil sælge? Jeg er meget spændt paa dit Svar herpaa, for det var det eneste Sted som næsten fuldt du tiltalte mig i alle Maater. Huset var ikke stort nok og ikke pent heller, men det laa saa ualmindelig vakkert til, og hele Gaarden var vakker. Lat mig høre om du tror at det er haapløst for mig at tænke paa Longums Sted.

2. Modernisering

Hamsun var en driftig og utålmodig gårdeier som satte i gang mange prosjekter samtidig. Det første han fikk oppført, var bestyrerboligen.

Uthuset var fjøs og låve i ett. Det ble fornyet og utvidet. Hamsun ville også utvide gjødselkjelleren, men en stein lå i veien. Dynamitt ble lagt under steinen. Og resultatet var at Hamsun sprengte vekk deler av det nye uthuset.

Hovedhuset ble bygget om og utvidet i alle retninger i 1922. Hamsun selv laget tegningene og overvåket arbeidet. Året før ble det lagt inn vann og elektrisk lys. Hagen ble også utformet etter Hamsuns instrukser. Han ønsket en flat og symmetrisk hage med håndsmidde gjerder rundt.

Han var en nøysom mann, og brukte ofte uttrykket «å vøle om». Da ble ubrukelige ting gjort brukbare, stygge ting pene, det skrøpelige sterkt.

3. Gårdsdrift

Myrer på eiendommen ble gjort om til dyrkbar jord. Der ble det sådd rug. Skogsveier til dyrkingsmyrene gjorde det lettere å komme til markene. Jordene som lå nærmest gården ble brukt som kulturbeite.

Hamsun utvidet besetningen fra åtte til 40 kyr på bås. Han holdt selv tilsyn med dyrene på gården og noterte hvor mye melk kyrne ga.

Skogbruk var et ukjent fag for Hamsun. Han plantet ut mye skog, men ønsket ikke å hogge tømmeret. Han mente det var for få trær på Nørholm.

Hamsun fulgte med i faglitteratur også om gårdsdrift. Han var tidlig ute med å kjøpe traktor og andre moderne maskiner. Han var også tidlig ute med å bygge silo.

4. Dikterstuen

Hamsun tok i bruk den ene husmannsplassen på Nørholm til skrivestue. Han fikk stuen flyttet fra sitt opprinnelige sted og plasserte den nær hovedhuset. Bygningen ble malt hvit utvendig. Han kalte stedet for «huset mitt». Her skrev han de siste seks romanene sine. Hamsun hadde også biblioteket sitt der som inneholdt over 6200 bøker.

4. Familiebil

Knut Hamsun kjøpte sin første bil i 1922, og Marie lærte seg kunsten å kjøre. Den ble til stor glede for hele familien. Barna ble kjørt til byen og ektefellene benyttet den til utflukter. Én tradisjon ekteparet hadde, var å reise på biltur rundt Hamsuns fødselsdag den 4. august. Hvert år oppsøkte journalister Nørholm for å intervjue jubilanten, noe Hamsun mislikte sterkt. Hamsun fant bilkjøpet fantastisk og kalte bilen for «stue på hjul».

5. Familieliv

Knut og Marie Hamsun fikk fire barn sammen. De tre eldste ble født på Hamarøy og den yngste i Larvik. Den eldste var Tore, så kom Arild og til slutt Ellinor og Cecilia. Barna gikk de første årene på Vaagsholt skole i Eide. Hamsun var skeptisk til skole som han mente var slaveri. Da Tore kom hjem fra første skoledag og kunne fortelle at de stekte pannekaker til alle, ble han beroliget.

Hamsun i brev til sin venn Karlfeldt 7. januar 1922:

Det er Børnene vi indretter hele vort Liv paa her, til Vaaren skal jeg kjøpe Bil til dem saa de kan kjøre til Byerne, og de har allerede Hundehvalp og Dukkehus og Boxehandsker og Grammofon og alle Slags Dyr i Fjøset.

GJENSTANDTEKSTER 1. ETASJE: 

Tekst 2:

Knut Hamsun fikk i oppdrag å skrive tekster til Dyrebeskyttelsens kalender for 1932. Han valgte å skrive om Nørholm og barnas forhold til dyr.

Januar var viet den eldste datteren Ellinor.

Februar forteller om datteren Cecilia og hennes høne.

I juni er Arild og hester hovedpersoner.

Juli forteller om den eldste sønnen Tore.

På desemberbladet har Knut Hamsun undertegnet.

Dyrebeskyttelsens kalender 1932. Arkivref: PA-1435, Personalia F L0194, Hamsun, KUBEN.

Tekst 3:

Marie Hamsun (1881-1969) debuterte som barnebokforfatter i 1924 med Bygdebarn. Hjemme og paa sæteren. Bygdebarn-serien ble en umiddelbar suksess og ble oversatt til flere språk.

Tekst 4:

På barneværelset stod det et langt bord hvor barna tegnet, lekte og arbeidet. Knut Hamsun elsket å spille kort, og ved dette bordet kunne han sitte på kveldene og spille «siste stikk» med Tore og Arild om enører.

Tekst 5:

Knut Hamsun brevvekslet blant annet med yngstedatteren Cecilia når han reiste bort for å skrive. Her er et brev sendt fra Egersund i 1932. Da var Cecilia 17 år.

Kjære Cecilia!

Tusen Tak for et riktig ordentlig Brev fra dig med den peneste Skrift og det fineste Papir med guldforet Konvolut! Jeg skjønte først ikke hvem det var fra, for jeg kjendte ikke Skriften, saa pent har du skrevet. Jaja, dere skriver nu bedre end mig allesammen. – Det var sørgelig med Dux, jeg har rent ondt av det Dødsfaldet, for han var en hjertelig snil og forstandig Hund. Ja nu er det vel at prøve at faa en ny Hund, men det blir ikke en som Dux. – Nei, kjære Cecilia, det gaar ikke an at gaa gratis på Kino. Jeg lægger nu ind en Seddel til dig og en til Ellinor som dere faar jubilere litt for de siste Dagene før ferien slutter. Jeg hører at Ellinor vil tilbake til Tyskland for at lære Fransk, men det maa du bede hende om at forandre. Bed hende reise til Belgien med en gang, saa lærer hun at tale Fransk meget, meget fortere, hun lærer at greie sig på Fransk paa nogen uker, skal hun se. – Jeg sitter og prøver at arbeide litt, men jeg er ikke saa ung og flink mere. Det er med mig som med Dux, vi er gamle. Men det er Synd at klage, vi skal ha godt Humør- Velsigne dere Smaa allesammen!

Papa

Brev fra Knut Hamsun til datteren Cecilia. Arkivref: PA-1435, Personalia F L0180, Hamsun, KUBEN.

Tekst 6:

Hamsun hadde på det meste 40 kyr på bås. I mars 1921 leverte gården 1419 kg melk til Grimstad Meieribolag.

Avregning Grimstad Meieribolag for mars 1921. Arkivref: PA-1435, Personalia F L0180, Hamsun, KUBEN.

Tekst 7:

Tore, Ellinor og Cecilia var elever på Vaagsholt skole. Tore ble innskrevet i september 1919, Ellinor i september 1922 og Cecilia i oktober 1923.  Skoleprotokoll for Vaagsholt folkeskole i Eide kommune viser en oversikt over hvilke karakterer jentene fikk i de ulike skolefagene.

Skoleprotokoll for Vaagsholt. Arkivref: KA0925-PK, Eide kommune 06, Skole L0028, Vågsholt.

Utstillingstekster 2. etasje:

6. Arrestasjon

Knut og Marie Hamsun ble først satt i husarrest på Nørholm på grunn av sitt engasjement under andre verdenskrig. Ekteparet hadde støttet okkupasjonsmakten.

Den 14. juni 1945 ble Knut Hamsun pågrepet og internert på Grimstad sykehus. Der satt han fram til 2. september. Da ble han overført til Landvik gamlehjem.

6. Tiltale for landsforræderi

I juni 1945 ble Knut Hamsun siktet for to lovbrudd. Den ene var straffelovens §86 for landsforræderi og den andre var straffelovens §140 for oppfordring til andre om å begå forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet.

Noen uker senere ble han tiltalt for å ha samtykket til medlemskap i Nasjonal Samling. Dette var blitt straffbart etter 8. april 1940.

Grunnlaget for tiltalene var Hamsuns avisartikler, uttalelser under krigen og hans søknad om medlemskap i Nasjonal Samling.

7. Utredning og henleggelse

Hamsun ble underlagt rettspsykiatrisk undersøkelse fra oktober 1945. Professor dr. med. Gabriel Langfeldt og overlege dr. med. Ørnulv Ødegård ble oppnevnt som sakkyndige. Den judisielle observasjonen ble gjennomført ved Vinderen psykiatriske klinikk i Oslo.

Erklæringen forelå i februar 1946. Den lød:

Vi anser ikke Knut Hamsun som sinnssyk og antar ikke at han har vært sinnssyk i tiden for de påklagede handlinger. Vi anser ham som en person med varig svekkede sjelsevner men antar ikke at der er noen aktuell fare for gjentagelse av straffbare handlinger.

I tråd med erklæringen besluttet Riksadvokaten å ikke tiltale Knut Hamsun etter straffeloven.

8. Tiltale og erstatningssak

I stedet ble det reist erstatningssak mot Hamsun på bakgrunn av hans medlemskap i Nasjonal Samling.

Hamsun ble tiltalt og dømt etter §2 og §22 i landssvikloven av 21. februar 1947. Denne loven var en videreføring av landssvikanordningen som ble vedtatt under og rett etter krigen.

Paragraf 2 sa at det var straffbart å være med i eller søke om eller samtykke i å være med i Nasjonal Samling. §22 sa at de som falt inn under definisjonen i §2, måtte svare for den skaden som Nasjonal Samling hadde påført samfunnet i den perioden de hadde vært medlem. Derfor stod Hamsuns medlemskap i Nasjonal Samling sentralt i rettssaken.

9. Hovedforhandling og dom

Hovedforhandlingen fant sted den 16. desember 1947 i Sand herredsrett som holdt til her i Storgaten 44. Forhandlingen varte kun én dag. Det ble ikke ført vitner under saken. Hamsun holdt en forsvarstale hvor han benektet at han hadde vært medlem i NS. Dom ble avsagt tre dager senere. Hamsun ble dømt til å betale en erstatning på 425.000 kr. Det var dissens blant dommerne, de var ikke enige. Hoveddommer Eide mente det ikke var bevist at Hamsun var medlem av NS, meddommere Flaa og Egeland fant det bevist. Beviset var Nasjonal Samlings kartotek med Hamsun som medlemsnummer 26.000.

9. Anke til Høyesterett

Dommen i Sand herredsrett ble anket til Høyesterett av begge parter. Høyesterett behandlet saken i juni 1948, og dommen ble avsagt den 23. juni. 

Høyesterett konkluderte enstemmig at Hamsun hadde vært medlem av Nasjonal Samling under krigen. Erstatningen ble nedsatt til 325.000 kr. Hamsun ble også idømt saksomkostningene for begge rettssakene. Hamsun gjorde opp for seg og betalte hele summen. Samtidig klarte han å beholde gården Nørholm.

10. Forsvarstalen

Det som skal felle meg – til jorden – er ene og alene mine artikler i avisene. Det er ingen annen ting som kan overføres på meg. For så vidt er mitt regnskap meget enkelt og greit. Jeg har ikke angitt noen, ikke deltatt i møter, ikke engang vært innblandet i svartebørsaffærer. Jeg har ikke gitt noe til frontkjemperne eller til noe annet NS, som det nå sies at jeg har vært medlem av. Ingenting altså.

Jeg har ikke vært medlem av NS. Jeg har prøvet å sette meg inn i det, men det ble ikke til noe. Men det kan godt være at jeg nå og da kan ha skrevet i NS’ ånd. Jeg vet ikke, for jeg vet ikke hva NS’ ånd er. Men det kan godt hende at jeg har skrevet i NS’ ånd, at det altså kan ha sivet litt inn i meg fra de aviser jeg leste. I et hvert tilfelle står jo mine artikler der for alles øyne. Jeg prøver ikke på å redusere dem, gjøre dem ringere enn de er, det kan være galt nok før. Tvert imot, jeg står inne for dem nå som før, og som jeg alltid har gjort. (…)

Og ingen sa til meg at det var galt det jeg satt og skrev, ingen i hele landet. Jeg satt alene på mitt rom, utelukkende henvist til meg selv. Jeg hørte ikke, jeg var så døv, man kunne ikke ha noe med meg å gjøre. (…) I månedsvis, i årevis, i alle disse år var det slik. Og aldri kom det et lite vink til meg. Jeg var jo ikke nogen rømling. Jeg hadde et litt kjent navn i landet. Jeg mente å ha venner i begge de norske leirer, både blant quislinger og jøssinger. Men aldri kom et lite vink til meg, et lite godt råd fra omverdenen. Nei det holdt omverdenen seg meget nøye ifra. (…) Under disse omstendigheter hadde jeg bare å holde meg til mine 2 aviser, Aftenposten og Fritt Folk, og i de to bladene stod det jo ikke at det var galt det jeg satt og skrev. Tvert imot.

Og det var ikke galt det jeg satt og skrev. Det var ikke galt da jeg skrev det. Det var rett, og det jeg skrev var rett. (…)

Og når jeg satt der og skrev etter beste evne og telegraferte natt og dag, så satt jeg altså og forrådte mitt land, heter det. Jeg var landsforræder, heter det. Det får så være. Men jeg følte det ikke slik, kjente det ikke slik, og jeg kjenner det ikke slik i dag heller. Jeg har den beste fred med meg selv, den aller beste samvittighet.

Jeg holder det alminnelige omdømme nokså høyt. Jeg holder vårt norske rettsvesen enda høyere, men jeg holder det ikke så høyt som jeg holder min egen bevissthet om hva som er godt og ondt, hva som er rett og galt. Jeg er gammel nok til å ha en rettesnor for meg selv, og dette er min.

Fra Paa Gjengrodde Stier, 1949

GJENSTANDSTEKSTER 2. ETASJE:

Tekst 8-14 (NB! På silkebånd over stolene)

Tiltalte Knut Hamsun
Forsvarer Sigrid Stray

Lekdommer Ommund Egeland
Lekdommer Jakob Flaa
Hoveddommer Sverre Eide

Aktor Odd Vinje

Protokollfører Ågot Ribe

Tekst 15:

Hamsuns mange avisartikler under krigen var grunnlaget for landsforræderitiltalen. Hans siste artikkelen stod dagen før freden. Det var en nekrolog over Adolf Hitler i Aftenposten 7. mai 1945.

Tekst 16:

Langfeldt og Ødegård valgte å publisere den rettspsykiatriske erklæringen i sin helhet i 1978 fordi bruddstykker allerede var gjort kjent andre steder.

Tekst 17:

Erindringsboka Paa gjengrodde stier ble utgitt i 1949 på Gyldendal Norsk Forlag. Knut Hamsun begynte å skrive på boka mens han var arrestert. I verket beskriver han hvordan han opplevde arrestasjonen og prosessen fram til den endelige dommen.