Alle elsker vaffel

Det finnes utallige oppskrifter på vaffelrøre, og utallige krydderier og andre ingredienser vi kan blande inn i deigen for å variere smaken.

Selve deigen er ikke noe hokus pokus, selv om man kanskje skulle tro det, etter alle som skryter av å ha verdens beste vafler. En vaffeloppskrift skal inneholde en eller annen melkeproduktblanding, sukker og hvetemel, eventuelt sammen med noe grovt mel. Smeltet smør eller margarin er det også vanlig å tilsette deigen. Egg i varierende mengder skal også i deigen, det fungerer som bindemiddel og hevemiddel sammen med bakepulver, natron eller hjortetakksalt.

Spennende smaker

Så er vi over på smakstilsetning i deigen: Her er det nok mest vanlig med vaniljesukker og kardemomme. Men kikker du i en del oppskrifter, finner du ulike krydder som kanel, nellik, anis, muskat og ingefær. Andre oppskrifter kan inneholde kaffe, sjokolade, revne epler og gulrøtter eller finhakkede nøtter. Her er det bare å være kreativ og kaste seg ut i vaffeleventyret.

Vaffelpålegg

Her er det mange meninger og ulike tradisjoner rundt om i hele landet. Som en noe uvanlig topping kan her nevnes wienerpølse med ketchup og sennep, eller hardkokt egg med kaviar. Det aller vanligste er nok syltetøy, men smør og sukker, honning, brunost og rømme er også vanlig.

Kjenner du vaffelhistorien?

Vi kunne ha startet med de gamle grekerne, men vi hopper fram til det moderne 1700-tallet da jerna de brukte til kakebaking fikk det velkjente rutemønster. I Nederland ble dette mønsteret kalt Wafel, siden det lignet vokskakene hos honningbiene. Kakejerna ble også kalt «langjern» på grunn av de lange handtakene, og de var doble, så de kunne snues over ilden.

Midt på 1800-tallet kom det noe nytt og moderne inn på kjøkkenet, nemlig vedkomfyren! Med komfyren fulgte også vendbare vaffeljern. De ble plassert rett ned i åpningen over ilden når ringene på komfyren ble fjernet, og kunne vendes med et enkelt håndgrep.

Hundre år senere er den elektriske komfyren på plass på kjøkkenet og det elektriske vaffeljernet fulgte like etter.

Vaffeldagen er en gammel merkedag

Opprinnelsen til vaffeldagen 25. mars har flere forklaringer. En av dem er at dagene ble lengre og lysere, noe som fikk hønene i gang med eggleggingen. En annen forklaring er fra svensk side av grensen, hvor 25. mars var Maria budskapsdag eller Vår fru-dagen som i årenes løp ble til vaffeldagen. Den dagen fikk jomfru Maria vite at hun var gravid og dermed kunne vente barn 9 måneder senere - som er jul.

Norsk Hagebruksmuseum har også verdens beste vafler

Ubeskjedent mener de ansatte at Norsk Hagebruksmuseum har nettopp verdens beste vafler, men det er selvsagt lov å mene noe annet!

Vi deler gjerne vaffeloppskriften vår, så er det opp til alle vaffelelskere å prøve den ut på Verdens vaffeldag:

• Lag eggedosis av 6 egg og 2,5 dl sukker.
• Bland forsiktig inn 1 l H-melk og 1 l surmelk.
• 1,5 ts bakepulver og 1,5 ts kardemomme blandes med mel og røres lett sammen.
• Det er vanskelig å angi eksakt mengde hvetemel, 750gr - 1 kg mel, prøv dere fram.
• Tilslutt blandes inn 2 dl flytende smør/margarin.

Dette blir mange vafler, men røren tåler å stå noen få dager i kjøleskap, eller den kan fryses i påvente av neste vaffelkos.

Lykke til!

Denne teksten er skrevet av Vivian Stølen, stedsansvarlig for Norsk Hagebruksmuseum. 

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!