Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen
Åpningstider Opplevelser Kontakt    

Det var mye aktivitet rundt skolen på Dømmesmoen. I tillegg til å ha et eget idrettslag, revyer, og egen avis fantes fra 1953 også en fotoklubb. Men aktiviteten i og etter skoletid finnes det bilder av helt fra starten.

Da Dømmesmoen ble valgt som sted for den nye hagebruksskolen var området preget av gårdsdrift. 

"Dømmesmoen hadde ved overtagelsen ca. 115 mål dyrket jord og ca. 450 mål skog og utmark. Det meste av den dyrkede jord var i dårlig kultur, og særlig var Nedre Dømmesmoens jord omtrent bare kvekeeng" - Rasmus R. Hegdal Bestyrer 1923-37 

Kommunen hadde noen tiår tidligere kjøpt et lite område hvor en kilde sprang frem, og brukte denne dammen som vannforsyning til byen. En granhekk ble plantet rundt for å sikre kilden.

 

Da den første skolebygningen ble bygget 1922-23 var det bare den hule Dømmesmoeika og en fersk liten eik på en gravhaug som stod og preget landskapet.  

 

Elevene gikk i gang med å opparbeide en park. 

Å anlegge nye veier gav praksisopplæring i landmåling. 

" Jeg husker fra 24 hvor vi slet med anleggsarbeide verre enn drevne svenske rallare; men med Undeland som leder gikk alt som en lek. Man følte sig aldrig som en der kun gjorde sitt arbeide av plikt fordi det var befalt. Alle visste hvordan det hele skulde komme til å se ut; og hvorfor det skulde gjøres slik, blev oss forklart eftersom arbeidet skred frem" - Sverre Been, som gikk på skolen 1924-25. 

Men gårdsdriften fortsatte også etter at skolen ble startet og Ole Kjølberg ble ansatt som gårdsbestyrer.

Her sees han i festlig lag julen 1924.

Ole Kjølberg var elev første året, før han ble gårdsbestyrer og familien ble boende i det gamle gårdshuset på Øvre Dømmesmoen. 

I 1931 var besetningen på 7 melkekuer, 3 kviger, 1 okse, 3 hester, 3 avlssugger, 1 råne, og 10 slaktegriser.

Oksen Amor Folse kunne brukes til mye, også snøbrøyting. 

Rasmus R. Hegdal var skolens bestyrer fra oppstarten til sin død 2. desember 1937. Han var født i Aukra i Romsdal og hadde lengre utdannelse og erfaring fra landbruks- og hagebruksskoler. 

"[jeg] anser dog mitt arbeide på Dømmesmoen fra skolens oprettelse for mitt hovedarbeide og det mest utviklende arbeid jeg har hatt. Nye arbeider og nye planer kommer alltid og ideene og fremskrittstroen hjelper godt på, selv om bevilgningene skrumper inn" - Rasmus R. Hegdal

Klokketårnet ble heist på plass i 1933, og krones nå av værhanen fra skolens forgjenger på Lillenes. 

Mannen til venstre i bildet er Rasmus Heggdal som 26 år senere skulle overta som rektor. Her står han på taket på sitt eget rom, for i 1932-33 var han lærling på Dømmesmoen, såkalt "Tass". 

"Så lenge tassen var enelærling - frem til krigens år - var han bent frem en institusjon innenfor skolen. Han var TASSEN - til stor forskjell fra de mange etterfølgende småtasser. Hans enorme posisjon som skolens materielle og åndelige overhode kan bare forklares ut fra hans spesielle funksjoner". Rasmus Heggdal, underskrevet TASSEN 1932-33

"Tassens sentrale funksjon var hans daglige forbindelse med Grimstad by, sommer som vinter i all slags vær [...] med et utall av oppdrag. Det gjaldt post og varer og tjenester - begge veier. Tassen hadde lommene fulle av huskelapper fra kreti og pleti ved skolen - i tillegg til leilighetsvise oppdrag av mer delikat natur med utspring i unge og håpefulle graskatthjerter" - Rasmus Heggdal

 

Her sees fire tasser på skoleverandaen før den ble overbygget. Jens Roll-Hansen 1930-31, Rasmus Heggdal 1932-33, Petter Andersen 1931-32 og den første, Bjarne Valvik 1922-23

Under skråtaket var det plass til både studier...

...og selskapeligheter. 

Elevene fra Gartnerskolen hadde tidlig en tradisjon hvor de satte sitt preg på 17. mai-feiringen. Her fra 1936. 

Da Hegdal brått gikk bort i 1937 overtok Ola Nordal som rektor. Han hadde vært lærer siden 1923.

På dette bildet er Hegdal og Nordal ikledd hatt og på henholdsvis høyre og venstre side. 

Tradisjonen med elevstevner startet i 1931, og tidligere elever strømmet til. Vi håper mange tidligere elever og deres familier vil komme tilbake til Dømmesmoen 3. og 4. juni 2023 når vi feirer skolens 100 års bursdag! 

 

 

Teksten er skrevet av Jakob Haavik Tønnessen stedsansvarlig for Norsk Hagebruksmuseum.

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!