Kurvene av flettet pil er noen få av flere tusen som Ivar Beisland (1855-1922) på Berge gård fikk laget til høsting og omsetning av jordbær.

Jordbærkurvene ble flettet for hånd og ble etter hvert en betydelig hjemmeindustri for folk i Grimstad. Pilkvistene ble delvis dyrket i området og delvis importert.

Kurvene ble flettet rundt en flaske for å få lik form, og skulle romme enten 1 liter eller 1,5liter.

Ivar Beisland i jordbæråkeren på Berge Gård. Legg merke til alle pilekurvene på bildet. Ivar Beisland kom hjem fra Australia rundt 1889 med nye ideer og startet opp med bærproduksjon, spesielt jordbær. I flere år sendte han hundrevis av kilo med jordbær til Oslo med båt om kvelden. Neste morgen var jordbærene klare for salg på torvet.

Pil, sammen med selje og vier er i vierfamilien eller Salix som er det latinske navnet. Ikke alle plantene i vierfamilien får nydelige gåsunger. Dette er trær og busker som er fra noen cm over bakken til over 20 m høye. De er verdifulle bieplanter som inneholder mye pollen og nektar.

Nye skudd på en gammel stubbe i parken på Dømmesmoen. Den ble kalt kurvpil eller gullpil, og ble brukt til å flette kurver. Lange tynne kvister ble skåret på vinteren, tørket, for så å bløtlegges noen dager før de ble tatt i bruk til fletting.

Pil er et fantastisk og naturlig materiale som kan brukes til å lage mange flotte ting. Det er noen få personer her i Norge som tilbyr kurs i pilefletting.

Kunstneren Tom Hare har laget de mest fantastiske skulpturer av pil. Du finner dem i Botanisk hage i Oslo eller Royal Botanic Gardens, Kew i London.

Plantene i Salix slekten har mange nyttige egenskaper. Foruten å gi nektar og pollen til insekter, er treet både mat og tilholdssted for hjortedyr, fugler og insekter. Treet har også vært menneskemat, i nødsår ble innerbarken tørket, malt og blandet med mel. Små nye blader og skudd ble spist om våren, enten i salater eller kokt i supper og stuinger. Veden egner seg fint til å dreie boller og fat. Barken ble brukt til garving av skinn. Røtter, bark og blader ble brukt til plantefarging.

Uttrekk av blad og bark ble tidligere brukt som smertestillende og feberdempende medisin.

Fletting er et eldgammelt håndverk og produksjon av kurver og beholdere til husholdning og næring har lange tradisjoner. Alle tenkelige materialer som kunne flettes ble benyttet, som gress, kvister, lær, garn og stoff.

Ole Thorsteinsen Øde fra Valdres utgav i 1880 boken «Om kurvmager-arbeide og pildyrkning» Boken inneholder flere flotte tresnitt av kurvmøbler. Boken inneholder følgende sitat: «Arbeidet

passer godt til de lange Vinteraftener og andre ledige Timer og hertil kan man også faa

Hjælp af Kvindfolk og Børn samt gamle sygelige Folk, som ikke orker at udføre noget

tungt Arbeide»

Teksten er skrevet av Vivian Stølen, tidligere stedsansvarlig for Norsk Hagebruksmuseum.

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!