Dette nettstedet benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer her | Ikke vis denne meldingen igjen
Åpningstider Opplevelser med guide Kontakt oss    
   

På tur med Memento

I siste halvdel av 1800-tallet var Agder sentrum for de maritime næringer. Seilskutene ble bygget lokalt, av lokale materialer, eid og drevet lokalt og mange av sjøfolkene om bord hadde også lokal tilknytning. Seilskutene besøkte alle verdenshjørner, og i forskjellige havner under fjerne himmelstrøk kunne man finne norske seilskuter. Bli med på tur med bark Memento!

I de etterlatte dokumentene etter Jørgen Bangs rederi ligger det et lite hefte, omtrent i A5 format. Heftet angir ankomst og avgangstider for de forskjellige skipene som Jørgen Bang var korresponderende reder for. Kilde: privat eie.

Konkurransen fra dampskipene

Mot slutten av 1800-tallet hadde dampskipene begynte å hevde seg. Dampskipenes styrke var at de kunne seile uavhengig av vindretninger og styrke. Dette gjorde at man fikk en helt annen forutsigbarhet i forhold til avgang og ankomsttider.

Dampskipene ble satt inn på fart i de nære farvann, Europa og Nord-Amerika. Damptonnasje ble satt inn til å frakte varer hvor tidsaspektet var viktig og hvor havneforholdene var gode, noe som var avgjørende for at lasting og lossing skulle gå raskt. Dampskipene var mer kostbare i anskaffelsen enn seilskipene, noe som bidro til at det var ønskelig at de ble liggende så kort tid som mulig i havn.

Seilskutene derimot var konkurransedyktig på farvann i mer fjerne himmelstrøk. Australia, Asia, Afrika, Latin-Amerika og Karibia. Seilskipene fraktet ofte handelsvarer hvor det ikke hastet fullt så mye med at kom raskt frem. Trelast, korn, kaffe, kopra eller guano. Seilskipene kunne ofte bli liggende lenge i havn for å laste og losse. Havnefasilitetene når det gjaldt lasting og lossing var ikke alltid de beste, arbeidet kunne derfor både være tidkrevende og fysisk krevende for mannskapet.

 

Bangs rederi

Jørgen Bang (1829 – 1908) drev i siste halvdel av 1800-tallet en betydelig forretning. Han hadde kommet til Grimstad i 1843, og hadde blant annet jobbet som handelsfullmektig for familien Smith Petersen. I 1854 hadde Bang startet egen krambodforretning. Forretningen hadde etter hvert ekspandert til å omfatte rederivirksomhet, sagbruk og skipsverft.

På skipsverftet på Odden bygget Bang til sammen 15 seilskuter. I likhet med mange andre skipsredere hadde Jørgen Bang ofte en mening med navnene seilskutene fikk. Den tiende fikk eksempelvis navnet Decima.  Denne historien skal derimot ikke gjelde Decima, men en annen seilskute bygget på Odden.

I 1890 gikk et nybygg av stabel på Odden. Seilskuten fikk navnet Memento og var en bark på 653 bruttotonn. Barken var bygget for Jørgen Bangs rederi. Navnet kommer av det latinske uttrykket memento mori som betyr husk du skal dø. Altså en advarsel om at ingen er udødelige.. Konkurransen fra dampskipene var merkbar, og Bang mente nok at seilskutetiden gikk mot slutten.

Memento var da skipet var nytt, et partsrederi. Det vanlige var at korresponderende reder, kapteinen og flere av dem som hadde levert materialer til skuta eide en skipspart. Med Memento var det annerledes da Jørgen Bang var eneeier av skipet. De som hadde levert materialer og utstyr til skuta hadde mest sannsynlig fått oppgjøret i kontanter.

 

Seilingslister

I de etterlatte dokumentene etter Jørgen Bangs rederi ligger det et lite hefte, omtrent i A5 format. Heftet angir ankomst og avgangstider for de forskjellige skipene som Jørgen Bang var korresponderende reder for. Heftet dekker årene 1895 – 1908, og muliggjør at man kan se de forskjellige havnene hvert enkelt skip besøkte, deriblant Memento.

Ankomst- og avgangslistene gir en oversikt over når de forskjellige seilskutene reiste til og fra forskjellige havner. Kilde: privat eie.

På jordomseiling med Memento

I oktober 1895 stevnet Memento ut Groosefjorden. Lasten var trolig trelast og destinasjon var Port Adelaide i Australia. Nesten to år skulle det ta før seilskuten igjen kunne ankre opp på Grimstad havn.

I løpet av tiden Memento var på reise skulle skuta besøke fjerne himmelstrøk. Fra å ha besøkt havner i Australia gikk turen videre til Durban i Sør-Afrika, hvor skuta ankom i juli 1896. På sin ferd videre besøkte Memento havner i Nord- og Sør-Amerika. Etter en tur innom Buenos Aires ble kursen satt mot Nord Europa. Etter et besøk i Gøteborg sommeren 1897 ble kursen satt mot Grimstad.

Bark Memento til kai i Göteborg, trolig sommeren 1897. Fotograf: Axel W. Olsson, Göteborg. Kilde: Privat eie.

Oppholdet i Grimstad ble ikke langt. Kun tre uker ble skuta i Grimstad, før det på nytt ble satt seil for ny tur. Denne gangen ble det ikke en langtur til Australia, men fart på forskjellige havner i Atlanterhavet. Etter en tur til Cardiff gikk reisen til Brazil og Nord-Amerika med retur til Europa våren 1898. I desember 1898 ankret Memento igjen opp i Grimstad. Denne gangen kom oppholdet til å vare i litt over tre måneder. 

 

Hjemme igjen

Hva skjedde så i løpet av disse månedene? Først og fremst ble mannskapet mønstret av. De som ville, fikk trolig hyre på andre seilskuter. Andre brukte tiden til å få litt fri, bruke tid på familien og gjøre forfallent arbeid hjemme.

For Mementos del ble tiden brukt til vedlikehold. Skipet skulle kjølhales og dermed få skipsskroget ettersett. Kjølhaling foregikk ved at man tvang skuta over på siden, slik at man fikk tilgang til skutesiden som lå under vann. De fleste seilskuter ble begrodd på den delen av skroget som lå under vannlinjen, og skuter slik som Memento, som tidvis seilte i varmere strøk, var spesielt utsatt.

Bark Memento under kjølhaling og kobring på Odden skipsverft, 1899. Til høyre sees seilskutene Ruth (Johan D. Havstads rederi) og ytterst sees Christian Scriver (Jørgen Bangs rederi). Fotograf: ukjent. Fotografi i privat eie.

Ut igjen

I midten av april la Memento igjen ut på tokt. Også denne gangen gikk turen i lang fart. Til Cape Town og til Buenos Aires. Seilingsmønsteret var gjerne at Memento hadde en rundtur hvor man seilte til fjerne himmelstrøk i Afrika, Latin-Amerika eller Asia og forsøkte å få en last til Europa når man var på vei hjem til Grimstad.

Seilingsmønsteret var på mange måter klart. I likhet med mange andre seilskuter seilte Memento i langfart. Seilskutene fraktet som tidligere nevnt varer som det ikke hastet voldsomt med at kom frem. Seilskutene var heller ikke spesielt dyre i innkjøp eller drift sammenlignet med dampskip, og da var ikke tidsperspektivet fullt så viktig.

I 1912 ble Memento solgt til et Breviksrederi. I mai 1916 krigsforliste Memento da skuta ble satt i brann i Nordsjøen av en tysk ubåt. Memento var da på reise fra Porsgrunn og skulle etter planen til West Hartlepool i Storbritannia.

 

Artikkelen er skrevet av Edward Griegson. 

 

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med ulike artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!

Du kan lese flere av museets sjøfartsrelaterte artikler HER.