Sol, sommer og Sørland
Norges Riviera
Navnet Sørlandet, som omfatter de to tidligere fylkene Aust-Agder og Vest-Agder, ble først tatt i bruk av den norske dikteren Vilhelm Krag i 1902. Før den tid regnet man Agder som en region i landsdelen Vestlandet. Navnet Agder er omtrent 1500 år gammelt, og betyr noe tilsvarende det engelske edge, kant, altså kanten på landet mot sjøen. Da man begynte å reklamere for sørlandskysten som «Norges riviera» mot slutten av 1920-årene, skjedde det i løpet av forbløffende kort tid store forandringer. Det lyktes å nå ressurssterke og trendsettende miljøer som kunne bane vei i det som ble kalt «oppdagelsen av Sørlandet». Kort tid senere kunne det konstateres at landsdelen virkelig hadde kommet på moten. Antallet turister økte sommer for sommer utover på 1930-tallet, men det var først i perioden etter den andre verdenskrig at Sørlandet ble landets viktigste sommerferiedestinasjon og fritidsbåtenes paradis.
Sommerferien
Retten til årlig ferie var i Norge anerkjent i enkelte bedrifter så tidlig som i år 1900 og bredte seg etter hvert til alle yrker. Arbeidervernloven av 1936 gav arbeiderne rett til årlig ferie med full lønn i 9 arbeidsdager. Enda større betydning fikk ferieloven av 1947, som opprinnelig gav rett til 3 ukers ferie. Denne retten ble i 1964 utvidet til 4 uker. Nordmenn hadde nå fått lovfestet rett til ferie, noe som førte til at de reiste både mer og oftere. Mens turisme var noe som tidligere var forbeholdt et velstående mindretall, hadde nye ferieformer som sykkel- og teltturer lav inngangsbillett. Strendene langs sørlandskysten ble særlig populære for denne turismen. Her kunne man observere et gryende campingliv og båtliv, og noen begynte også å bygge seg enkle hytter i skjærgården. Sørlandets status som sommerferiested ble enda sterkere utover i 1950- og 60-årene.
Fritidsbåten
Norge har en av verdens største tettheter av fritidsbåter, og nordmenn har lange tradisjoner som båtbyggere. Men, hva er egentlig definisjonen på en fritidsbåt? En fritidsbåt er, i motsetning til en yrkesbåt, en båt som først og fremst brukes til avkobling, ferie- og fritidsaktivitet på sjøen. Fritidsbåt er et løst begrep og omfatter alt fra den største yachten til den minste jolla, både motor- seil- og robåter kan være fritidsbåter. Fritidsbåtkulturen dukket først og fremst opp i første halvdel av 1900-tallet og ble etterhvert en viktig del av den nye feriekulturen i etterkrigstiden da folk fikk lengre ferie. Økt produksjon og nye produksjonsmaterialer som plast og lettmetaller gjorde båtene billigere og mer tilgjenglige for folk flest. I dag disponerer omtrent hvert fjerde norske hjem en fritidsbåt.
Plastbåten
Plasten kom for fullt i tiden etter den andre verdenskrig, også innen båtproduksjonen. En revolusjon i det stille til å begynne med, men som mot slutten av 1960-tallet skulle sette sitt preg på hele Sørlandet. Den første norske plastbåten ble lansert i 1953 av ingeniøren og Grimstadværingen Herbert Waarum mens han jobbet i firmaet Nordisk Formstoff. Waarum hadde fått interesse for plaststoff mens han som ung ingeniørstudent fikk studere restene av et tysk flyvrak med cockpitvinduer laget av akryl. Sånn startet det store, norske plastbåteventyret. I 1956 startet Herbert Waarum sitt eget båtbyggeri som fikk navnet Herwa. Fjord Plast, et annet lokalt firma, kjøpte opp Herwa og flere andre båtprodusenter i 1970. Fjord Plast vokste til å bli Nord-Europas største plastbåtprodusent, men gjennomgikk harde tider etter oljekrisen på 1970-tallet. I løpet av årene som er gått siden den første norske plastbåten ble satt på vannet, er det bare i Grimstad produsert over 62.000 plastbåter.
Artikkelen er skrevet av sjøfartshistoriker Per Ivar Hjeldsbakken Engevold, tidligere ansatt ved Sjøfartsmuseet i Aust-Agder.